Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oline Sæther stilte så opp i politisk kvarter for å forklare Venstres vedtak, og kom med velvalgte ord. Ære den som æres bør, Frp har etterspurt at flere på borgerlig side tar til orde for å hjelpe mennesker som er i den siste fasen av livet. Bare synd at motparten ikke forholder seg til fakta, men prøver aktivt å polarisere debatten framfor å gjøre den konstruktiv.

Motparten kom i form av Ida Lindtveit Røse i KrF, som ikke var sen om å ta rollen som moralens vokter. Problemet kommer når premissene vokteren setter er helt feil. Hun argumenterer for at Norge kan komme i en lignende situasjon som i Oregon, der 55 prosent sier at de er redde for å være en byrde for samfunnet. Noe som virker helt logisk, med tanke på at familien ofte sitter igjen med sykeregningene og ansvaret for å ta hånd om sine syke på den andre siden av Atlanteren.

Der premisset faller er når du sammenligner dette med den norske modellen. Vi er så heldige å ha et system som tar oss imot når vi er på vårt laveste. Vi kan avlaste de pårørende og betrygge dem med at samfunnet stiller opp og tar vare på den pleietrengende. Da er det vanskelig å se for seg at over halvparten av Norges befolkning kommer til å bekymre seg over å være en byrde fordi vi vedtar aktiv dødshjelp. Så spørsmålet mitt blir: Hvorfor kan ikke velferdssamfunnet ta deg imot når du vil forlate verden på dine egne premisser?

Snøballeffekt?

Så argumenterer Ida for at vi kan få en uheldig «snøballeffekt» med tillatt........

© Tønsbergs Blad