Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpent brev til kommunedirektør Mette Vikan Andersen, kommunalsjef Espen Riiser og kommunestyret i Tønsberg kommune.

Jeg sitter og leser møteinnkalling for Utvalg for oppvekst og opplæring, et møte som skal holdes onsdag i denne uken. Her har kommunedirektør Mette Vikan Andersen og kommunalsjef Torunn Årset skrevet om «konsekvenser for barn og unge: Familiens levekår er av stor betydning for barn og unges liv. Forskning viser at oppvekst i familie med lav inntekt begrenser muligheten til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø og få tilstrekkelig familiestøtte. Barn fra husholdninger med lav inntekt har større risiko for helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse. Denne gruppen kan også få større levekårsutfordringer senere i livet.»

I kvalitetsmelding for grunnskolen for 2024 står det at: «Foreldrenes utdanningsnivå i Tønsberg kommune er høyere enn for landet, noe som gir oss gode forutsetninger for å oppnå gode læringsresultater hos elevene.»

Høyt fravær

I Tønsberg kommune var det i august 41 elever i Tønsberg-skolen med 80–100 prosent fravær. Dette tallet er sannsynligvis enda høyere da elever med redusert oppmøtetid under 80 prosent ikke er inkludert i statistikken. Mest sannsynlig ville de fleste av disse elevene hatt fullt oppmøte på skolene – hvis skolene var trygge steder, uten mobbing og hvor barna opplevde å bli inkludert og fikk den hjelpen de trengte til å forstå det faglige.

Per i dag har skolene i Tønsberg alarmerende høye mobbetall. Barn med ufrivillig skolefravær eller skolevegring finnes i alle samfunnslag, også blant familier med høy inntekt. Det disse barna har til felles, er utfordringer knyttet til selve skolesystemet, ikke foreldrenes inntekt. Når det finnes en holdning om at barn fra lavinntektsfamilier er «problemet», kan dette føre til stigmatisering og en nedvurdering av deres behov og potensial.

For eksempel blir dysleksi gjerne ikke oppdaget før sent på barneskolen, eller i verste fall på slutten av ungdomsskolen. Det kan ikke kalles tidlig innsats. Hva gjør det med mestringsfølelsen til et barn? Barn vil også ofte kamuflere mangel på mestring. Noen blir stille, noen blir klassens klovn og noen utagerer. Foreldre ber om hjelp uavhengig av inntekt.

Velger å bla opp selv

Men de som har økonomiske ressurser kan bli så frustrerte av ikke å bli hørt i skolesystemet at de oppsøker privat........

© Tønsbergs Blad