Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da refusjonen for kiropraktorbehandling ble kuttet til fire kroner per time, fikk det umiddelbare konsekvenser for de eldre – og særlig for landets minstepensjonister.

Vi snakker om en pasientgruppe som allerede lever tett på fattigdomsgrensen. Mange av dem har levd arbeidsomme liv og sliter med kroniske muskelskjelettsmerter. For dem er det ikke snakk om luksus, men om å bevare gangfunksjon, søvn og verdighet. Likevel står de nå overfor egenandeler på flere tusen kroner – fordi staten har valgt å trekke seg nesten helt ut av refusjonsordningen.

Fire kroner i refusjon er en ren teknikalitet. Det gir ingen reell støtte, dekker ingen reelle kostnader, og fjerner det økonomiske grunnlaget for å sikre gode helsetjenester og nødvendig datainnsamling. Det som tidligere ga mulighet for helsefremmende behandling, har nå blitt redusert til symbolpolitikk.

Verst er det at prosessen bak denne endringen har vært alt annet enn ryddig. Regjeringen har behandlet dette som en budsjettsak, men det er det ikke. Når man fjerner refusjon som er hjemlet i lov, og dermed også svekker pasientenes rettigheter, er det snakk om en lovendring – med tilhørende krav til offentlig........

© Tønsbergs Blad