Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Før Norge ble en del av EUs tredje energimarkedspakke og ACER i 2018, var strømprisen sjelden over 40, og ofte lavere enn 20 øre per kWh Etter innlemmelsen i EUs energimarked har prisene tidvis skutt i været, opp mot 13 kroner per kWh, selv om produksjonskostnaden er den samme.

Den store prisveksten handler med andre ord om at norske politikere har tillatt strømmen å bli en vare på børsen. Dette rammer særlig i vintermånedene, når behovet er størst. Med energipakke 4 kan vi miste enda mer nasjonal kontroll, blant annet ettersom eksport kan prioriteres foran nasjonale behov, og markedet får større makt over prisene.

Hvem tjener, og hvem betaler?

De største vinnerne er kraftselskaper, finansaktører og hedgefond som spekulerer i prisvariasjoner. Staten tjener også store summer på grunnrenteskatt, høyere moms og økt utbytte fra statlig eide kraftprodusenter. Taperne er husholdningene som får høyere regninger, og næringslivet som i stor grad står uten strømstøtte. Det skyldes EØS-reglene, som skal hindre at statlig støtte gir konkurransefordeler, og betyr at bedrifter må bære regningen selv.

Resultatet er høyere priser på varer og tjenester og svakere konkurransekraft. Samtidig bidrar de høye strømprisene til økt inflasjon og høyere renter, som igjen rammer både folk og næringsliv. Markedssystemet for kraft er ikke laget for å sikre rimelig strøm til norske innbyggere og bedrifter, men for å maksimere profitt. Strømstøtten blir da et plaster, ikke en varig løsning.