Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi lever i en krevende tid: Flere land blir styrt av autoritære ledere. Høyreekstreme partier er på frammarsj i mange land. Hva kan vi gjøre for å styrke demokratiet? Her vil jeg anbefale tre bøker som kan gi innsikt.

Mange av de fysiske kjennetegnene vi kjenner fra den historiske fascismen og nazismen, ser vi ikke i dag. Er det å rope om ulv hvis vi kaller maga-bevegelsen i USA for fascistisk? Bør vi være bekymra for fascisme i Norge? Det kan være en fare i å rope om ulv for tidlig, men vi vet i hvert fall at det er farlig om vi roper for seint, sier historikeren og forfatteren Jonas Bals.

Bals har skrevet anti-fascismens historie i to bind. Første bind «Våre kamper: Mot fascisme og rasisme» utkom i 2023 og forteller historien fra starten av det vi kan kalle fascismen og rasismen i USA i forrige hundreår. Andre bind «Kampen fortsetter» tar for seg perioden fra 1940 til i dag. Bals skriver om hele den vestlige verdens historie inkludert Norge.

Anti-fascismens historie blir også fascismens historie, men med et positivt utgangspunkt om hva vi har gjort og hva vi kan gjøre for å beskytte demokratiet.

Fascisme er historisk en mangslungen bevegelse i ulike land. Bals mener at det er noen spesielle trekk som gjør at vi kan snakke om fascisme: Det er en radikal, samfunnsendrende ideologi. Den vil knuse det demokratiske, dekadente samfunnet og skape en gjenfødt nasjon med en total ny samfunnsorden. Den vil skape nye mennesker i et nytt folkefellesskap. Den er drevet av handling og er anti-intellektuell.

Det var sterke fascistiske strømninger på høyresida i Norge, men de vant ikke fram og Quisling så seg nødt til å starte et eget parti som aldri klarte å vinne oppslutning blant folket. Det var sterk motstand fra arbeiderbevegelsens folk som sørget for at fascistene ikke fikk herske over gatene med sin vold. Bals peker også på innsatsen til stortingspresident C. J. Hambro fra Høyre. Han var klokkeklar i sin avvisning av fascisme og klarte å hindre listesamarbeid mellom Høyre og NS. Det hadde enorm betydning. Både i Italia og i Tyskland kom fascismen til makta, ikke gjennom at de vant valg, men at de ble gitt makta av andre borgerlige høyrepartier.

Men det avgjørende som gjorde at fascismen ikke fikk oppslutning i Norge, skjedde på AUFs landsmøte i 1931 og Aps landsmøte i 1933. Den unge sosialøkonomen Åse Lionæs mente at det var nok snakk om sosialismen som skulle komme en........

© Tønsbergs Blad