Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Oppslutningen om klimatiltak og fornybar energi har aldri vært lavere enn nå i Norge» skriver Ådne Naper i sin nye bok «Mot alle vinder». I boka går han dypere inn i norsk energipolitikk både historisk og de siste åra. Samtidig med motstanden mot klimatiltak og rein energi er stor, nærmer vi oss fristen for å nå Parisavtalens mål om kutt i klimagassutslipp innen 2030. Dette dilemmaet opptar Naper.

Han har studert endringer i synet på nettutbygging, vindkraftutbygging, og energipolitikk generelt blant annet gjennom å analysere 2500 spørsmål, interpellasjoner og representantforslag på Stortinget siden Norge sluttet seg til Parisavtalen i 2016. Med avstikkere til historien om kraftproduksjon i Norge, føres boka fram til debatten om elektrifisering av Melkøya på Stortinget i mai.

Det var i 2019 at vindkraftmotstanden slo ut for fullt – til tross for at det var et år da vi i Norge brukte mer strøm enn vi produserte. Da strømprisen eksploderte i 2021 fortsatte paradoksalt motstanden mot vindkraft å vokse.

FrP er det partiet som har snudd mest. I 2020 feira Listhaug åpninga av det elektrifiserte Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Seinere har hun gått mot både elektrifisering av plattformer, mot vindkraft både på land og til havs, mot utenlandskabler og mot alle EU-direktiver som skal sikre mindre klimautslipp. Nå er kampen mot symbolske klimatiltak en av FrPs hovedsaker sjøl om hun var med i en regjering som la opp til klimakutt som skulle tidobles i forhold til tidligere, fram mot 2030. I 2016 gikk FrP fra å være et ja til EU-parti, til å si nei. I dag er EUs klimapolitikk et av FrPs viktigste grunner til å si nei.

Men det er ikke bare FrP som har endret seg. Det har også Napers eget parti, SV. Tidligere hadde partiet bilder av vindmøller på sitt valgmateriale. Jeg var selv en av dem som på vegne av SV på Stortinget sloss for elektrifisering av Johan Sverdrup-feltet. Heikki Holmås krevde at Statkraft skulle bygge ut vindmøllene på Fosen, mens Statkraft selv var betenkte på grunn av de lavde kraftprisene i 2015. Nå sier også SV stort sett nei til vindkraft på land, i hvert fall i uberørt natur.

Det er sannsynligvis bra at partiene er følsomme for trender i........

© Tønsbergs Blad