Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er kommunens politikere og sentrale administrasjon som får mest tyn når Tønsbergs Blads lesere prøver seg som budsjettkuttere i vår kuttkalkulator. Det flest så langt sier ja til, er å kutte kantine i rådhuset. For hvorfor skal de ha det der, når man ikke har noe slikt ute på skoler, barnehager og sykehjem, der langt de fleste kommuneansatte er å finne?

Å kutte antall medlemmer i de politiske hovedutvalgene fra elleve til ni er også et forslag mange støtter, likeledes å redusere antallet medlemmer av formannskapet. Ganske mange mener også at kommunestyret godt kan bestå av færre medlemmer i fremtiden. En kommune av Tønsbergs størrelse – ca. 60.000 innbyggere – må ha minst 35 representanter i kommunestyret ifølge kommuneloven. I dag har vi 43, så inntil åtte kan altså kuttes vekk.

Hva sparer man på dette? Som mange andre kommuner har Tønsberg koblet sine politikergodtgjørelser til Stortingets. Et medlem av kommunestyret mottar årlig 4 prosent av godtgjørelsen til en stortingsrepresentant, som fra 1. mai i år utgjør 1.214.977 kroner i året. 4 prosent av dette er 48.599 kroner. Kutter vi vekk åtte folkevalgte, nærmer vi oss en innsparing på 390.000 kroner. Ytterligere en del kroner vil man spare på å kutte ned på medlemmer i hovedutvalgene. I tillegg kommer reduserte utgifter til dekning av tapt arbeidsfortjeneste, teknisk utstyr osv.

Dette er selvfølgelig ikke tall som er til å kimse av, heller ikke i en sammenheng der kommunen totalt skal kutte 286 millioner kroner. Men det monner jo ikke veldig heller. Kommunen driver i stor grad tjenester som krever mye bemanning. Derfor er lønn den suverent største utgiftsposten på driftssiden. Det betyr at de store pengene er å hente der hvor det jobber flest, og det er i de tjenestene som er nærmest innbyggerne. I skoler. I barnehager. I omsorgen. Og i mye annet.

Men når det kuttes i bemanning og selv de minste personalgoder ute i tjenestene, er det vanskelig for de folkevalgte ikke å gjøre noe med seg og sitt. Så hvor langt kan de gå i å kutte antall hoder og kroner i politikken og samtidig ha et lokalt demokrati som avspeiler velgernes dom, og der våre folkevalgte er kompetente i sin ledelse av kommunen?

Jobber partiene godt med rekruttering, kan du ha et bredt sammensatt kommunestyre også med 35, 37 eller 39 representanter i stedet for 43. Men andelen av stemmene som kreves for å komme inn blir litt større, og for de minste partiene kan det f.eks. bety forskjellen på å ha én eller to representanter i kommunestyret. Den forskjellen er ganske dramatisk, og vil gjøre jobben mye tyngre for den ene som sitter der.

Konsekvensen av å kutte antallet politikere kan også i ytterste konsekvens bli en mer spisset og profesjonalisert politikerrolle. Noe godt kan det være i det – politikk er et fag, og i stadig mindre grad for amatører. Samtidig vil vi i et demokratisk samfunn ha politikere som ikke er en elite, men som tvert imot lever........

© Tønsbergs Blad