Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men for noen barn starter ikke skoleåret med glede, men med utrygghet. De kjenner allerede på blikkene i skolegården, på ikke å bli valgt til lek og på å være den som alltid blir gående alene. For disse barna blir skolestarten en påminnelse om at fellesskapet kan svikte.

Saken i VG nylig om «Camilla», som har opplevd vold, mobbing og utenforskap på flere skoler, viser hvor alvorlig og ødeleggende mobbing er, og hvor lite vi faktisk har klart å endre de seneste årene.

Når tiltakene stopper på papiret

Skoler har aktivitetsplikt etter opplæringsloven. Likevel møter altfor mange barn lærere og ledere som toner ned problemene, skyver dem over på elevene selv eller lar konflikter bli stående uløst.

Vi vet at «vent og se»-holdningen ikke hjelper. Vi vet at det å individualisere problemet – «han må lære seg å si ifra», «hun er bare sårbar» – ikke løser noe. Likevel er dette fortsatt en vanlig tilnærming.

Forebygging må bety endring, ikke bare tomme ord

Forebygging er blitt et honnørord. Men forebygging uten endring er bare en pen måte å si «vi avventer». Det vi trenger, er vilje til å snu hver stein for å sikre trygge skoleelever, en samlet innsats og en reell praksisendring.

* Voksne må være mer til stede: Friminuttene er fortsatt for dårlig overvåket. Der mobbing skjer, mangler ofte de voksne.

* Kompetanseheving: Lærere får stadig........

© Tønsbergs Blad