PRATEN OM MATEN

Plutselig virker det som om å koke ris fra scratch (altså ikke boil-in-bag) eller bake en kake som ikke kom fra en posemiks, er betraktet som en eksentrisk hobby, på linje med å samle på støvsugerposer eller å strikke sokker til kattene dine. Nå overdriver jeg selvfølgelig litt for dramatisk effekt, men det er ikke langt unna.

Foreldre som prioriterer hjemmelaget over ferdigmat til barna sine, stemples som hysteriske, mens det anses som helt normalt at hverdagskostholdet består av ferdigmat, kjøpebrød og Grandiosa. Den dominerende holdningen virker å være at sunn mat er dyrt og at å lage hjemmelaget mat er noe vi ikke har tid til.

Det økonomiske aspektet er komplekst og noe vi heller kan snakke mer nyansert om ved en senere anledning, men et lite poeng som er verdt å nevne, er den globale trenden en dansk matforsker mener å ha funnet etter å ha sammenlignet 28 land:

Han hevder at: «Jo mer økonomisk velstand vi får, jo mindre mat lager vi selv. Vi kjøper flere retter som bare skal varmes opp, og vi bestiller mer takeaway. Vi vil ha maten raskt og enkelt på bordet.»

Altså ser det ut som vi kollektivt har blitt enige om at tiden vår er for verdifull til å bli brukt på kjøkkenet. I stedet for å lage måltider fra bunnen av, blir vi fristet av ferdige løsninger som lover oss gourmetmat på et øyeblikk.

Jeg mener ikke å bagatellisere tidsklemma. For mange er dette med mangel på tid en helt ekte utfordring. Da snakker jeg om dem som er tvunget til å sjonglere flere jobber for ha råd til å beholde et tak over hodet til seg selv og familien sin. For noen er det en helt ekte realitet å ikke vite når sitt neste måltid vil være – de må spise det de har tilgang til, når de kan. Men flertallet i samfunnet tar seg tid til å lese nyheter så fort de publiseres, holder seg oppdaterte på TikTok-trender og den nyeste episoden av Farmen kjendis. Tiden finnes, den bare brukes ikke på kjøkkenet.

En........

© Tønsbergs Blad