Leserbrev

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når solen står høyest på himmelen og dagen er på sitt lengste, inntreffer sommersolverv. Det er et stille, men mektig vendepunkt i året – en dag fylt med lys, varme og overflod. Men kanskje aller mest er det en invitasjon. En invitasjon til å løfte blikket, puste dypere, og betrakte både hvor vi står og hvor vi er på vei.

Vi lever i en tid preget av tempo, krav og kontinuerlig utvikling. Mye skal bygges, måles og leveres. Likevel minner naturens egne sykluser oss om noe grunnleggende: Alt har sin tid. Frøene som ble sådd i vår, bærer nå frukt. Noe spirer som forventet, annet overrasker – og noe må kanskje lukes bort. Det samme gjelder i våre liv, i våre lokalsamfunn, i vår politikk og i våre arbeidsplasser. Hva har fått vokse det siste halve året? Og hva trenger mer omsorg – eller ny retning?

Sommersolverv er lysets høydepunkt. Men samtidig begynner dagene herfra å bli kortere igjen. Det er en påminnelse om at ingenting vokser evig, og at det er naturlig – ja,........

© Tønsbergs Blad