Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har jobbet lenge nok i boligvirksomheten til å se hvordan en arbeidsplass kan forandre seg. Det som en gang var en tjeneste jeg var stolt av å være en del av, har gradvis blitt noe helt annet. Kommunens sparetiltak kutter så dypt at det ikke bare rammer brukernes livskvalitet, men også trivsel, arbeidsmiljø og stolthet blant ansatte.

I en tid preget av usikkerhet og krevende omstillinger, trenger vi ledere som er til stede – ikke bare digitalt, men fysisk og menneskelig. Når spørsmålene er mange og svarene få, skaper fraværet av synlig ledelse uro og frustrasjon. Det holdes møter og tas beslutninger, men for mange fremstår prosessene som lukket og lite transparent. Det snakkes om innsparinger, men det er uklart hva som egentlig spares inn – og hvem som til slutt må betale prisen.

Jeg forstår godt at økonomien i kommunen er presset. Jeg vet at helse- og omsorgssektoren har vært svekket lenge. Det er ikke uendelig med penger. Men nettopp derfor er det så uforståelig at det skal være de som faktisk er på jobb, som møter brukerne og holder tjenestene i gang, som alltid må tåle kuttene. Hvorfor kuttes........

© Tønsbergs Blad