menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

2024: Landsloven feirer 750 år, Tønsberg har en plass i dette.

16 0
10.01.2024

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Landsloven la grunnlaget for at vi som lever i landet i dag, assosierer ordet lov med frihet og rettigheter, ikke med makt og undertrykkelse.

Landsloven ble det tredje riksdekkende lovverket i Europa. Mange forsøkte å lage en rikslov, men ingen andre enn Sicilia, Castilla, Norge og – langt senere Sverige – klarte å lovgi for mer enn en by eller provins ad gangen.

Og i år skal Landsloven markeres og feires; i Bergen, Oslo og i Tønsberg.

Les også

Under denne kjellerlemmen skjuler en av byens store skatter seg

Bygde Teglkastellet

Det var Magnus Lagabøte som ledet lovgivingsarbeidet med Landsloven. Han var født på Tunsberghus i 1238, men vokste opp i Bergen – Tønsberg besøkte han flere ganger. Her oppførte kongen bl.a. Teglkastellet på Slottsfjellet. Det fungerte både som privat residens og som forsvarstårn. I byen grunnla han St. Stefanus-hospitalet, som tok seg av syke og fattige.

Magnus Lagabøte fikk sin utdannelse hos fransiskanerne i Bergen, og lovgivningsarbeidet ble påvirket av ordenen som var opptatt av sosial rettferdighet.

Men den mektige erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Landsloven skulle gripe inn i kirkens område, det ble derfor etablert et forlik, den såkalte Settargjerden i Tønsberg. Det skjedde i 1277. Det var et dokument som avklarte en grensedragning mellom det verdslige og kirkelige myndighetsområde.

Les også

Vandalisme på Slottsfjellet: – Kjempetrist og leit

Settargjerden ble inngått i byens fransiskanerkloster, i et miljø som spilte på lag med de ideer som Magnus Lagabøte sto for. Det ble inngått enighet om at kirken skulle velge sine egne biskoper, abbeder og prester, og beholde en betydelig skattefrihet.

Det var Håkon Håkonsson som startet arbeidet med å lage en felles landslov, men det var sønnen Magnus som fullførte det. Han fikk senere tilnavnet Lagabøte (lovforbedreren).

Magnus så sitt styresett som en videreføring i Hellig Olavs ånd, en kristen fyrste som regjerte i Kristi sted. Navnet «Magnus» var heller ikke tilfeldig, det betyr «stor» og henspilte på Karl den Store, som betraktet seg som Kristi representant på........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play