INNI MITT HODE

Førsteinntrykket av sist tirsdag var ikke særlig positivt. Klokken 06.30 hadde britiske BBC bestemt seg for å spille «Can't Get You Out of My Head» med Kylie Minogue. Den med refrenget «La la lah, la-la la-la-la, la la lah».

Det tok meg et halvt minutt å bytte kanal, men det var nok. Tonene hadde krøpet seg godt inn i øret og satt fast. Jeg nynnet i dusjen, og mens jeg børstet tennene. Om jeg kan skylde på Kylie vet jeg ikke, men jeg fant verken lommebok, AirPods eller broddene.

Siden jeg ikke fant AirPods-ene mine, så nynnet jeg melodien inni mitt hode på vei til jobb. Og ikke minst, den oppholdt seg konstant inni mitt hode hele arbeidsdagen. Kylie fulgte meg, mer og mer som en plagsom skygge. Alltid til stede og alltid påminnende om sin eksistens.

De som har greie på slikt råder oss til å se på det som å ha en «usynlig følgesvenn» gjennom dagen. Melodien danser seg inn i søvnen, og så fortsetter den liksom å sveve i bevisstheten når vi våkner. Men så insisterer den bare på å bli sunget om og om igjen. Den nekter å forlate hjernen.

I USA kalles fenomenet «Ear Worms», med den litt ekle oversettelsen «øremakk». Faktisk finnes det mennesker på danske Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab på Aarhus Universitet som forsker på dette.

Postdoktor Karen Johanne Pallesen sier til forskning.no at det ikke finnes et klart og entydig svar på hvorfor vi får musikk på hjernen. Men hjernen gjør det visst ikke for å irritere, men fordi disse øremakk-sangene gjør noe bra........

© Tønsbergs Blad