INNI MITT HODE

Etter at den oransje kameraten «over there» bestemte seg for å hente inspirasjon fra sine diktator-helter i Russland og Nord-Korea, er klima kjørt helt ut i grøfta.

«Trumps retorikk har fortrengt alle saker folk var opptatt av før 20. januar», uttalte en canadisk professor nylig. Om denne presidenten som kaller miljøvernere ekstremister og varsler satsing på vakkert, rent kull.

Ungdomspartiene til Høyre og KrF her hjemme har kastet seg på, og mener at klimapolitikk må prioriteres ned. Aftenposten melder at klimaengasjementet blant unge faller, og aller mest blant menn. Så mye at forskere spør seg om det blitt «femi» å være opptatt av klodens fremtid? Og jeg som trodde alfahannene skulle beskytte flokken?

Vår tids største utfordring er erstattet med frykt for nye kriger, til og med en ny verdenskrig. Og for handelskrig og økonomiske nedgangstider. Og for invasjoner av land med ressurser stormaktene sikler etter.

Samtidig trenger man ikke å være verken spåmann eller synsk for å få med seg at det skjer noe med klimaet. Jeg har slektsbånd til Trøndelag, til både Røros, Trondheim, Værrdarn (les: Verdal) og Skjødarn (les: Stjørdal), men noen ny Snåsamannen er jeg ikke.

Før jul våget jeg meg likevel som nettopp spåmann her i spaltene da jeg proklamerte: Ingen snø til vinteren, folkens. Det kom........

© Tønsbergs Blad