Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For noen kvelder siden, litt over 22:30, satte jeg meg endelig ned ute i hagen. Dagen hadde vært solfylt og litt for varm, så jeg sank ned i hammocken, åpnet en pils og nøt kveldsluften. Plutselig hørte jeg støy – hyling, roping, unge stemmer. Jeg kikket ut og så skygger som løp vekk fra et hus. Så ble det stille noen minutter. Som ansvarlig voksen “skal” man visst sjekke når det brått blir veldig stille, så jeg gikk bort til en liten nisje i hekken og tittet gjennom.

Der var de: fem–seks ungdommer, både jenter og gutter, kanskje 12–16 år. De gjemte seg spredt. To jenter på huk bak en hekk, en gutt lengre borte på motsatt side av portåpningen. Oppe ved porten sto en dør på gløtt, og i døråpningen en dame som så frustrert ut. Jeg antok at ungdommene hadde ringt på og stukket av – og vips var hodet mitt “down memory lane”.

For omtrent 40 år siden gjorde vi det samme. Vi kalte det «skåka». Vi tok også med fjernkontroll hjemmefra, lå flate under stuevinduer og skiftet kanal hos naboene – til stor frustrasjon. Nyhetene ble plutselig til golf, igjen og igjen. De voksne var ofte med på leken. De løp etter oss og ropte «jeg skal........

© Sandefjords Blad