Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stadig flere barn og unge får autismediagnose i Norge. Er det barna som har endret seg, eller er det samfunnet som har blitt mindre romslig?

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at andelen førskolebarn med autismediagnose har økt dramatisk det siste tiåret. For barn mellom to og fem år har antallet diagnoser blitt firedoblet for gutter og femdoblet for jenter. Dette gjelder ofte barn med tydelige trekk og behov for omfattende og langvarig støtte.

Bak statistikken skjuler det seg barn og familier med store behov. Mange av de yngste barna har omfattende bistandsbehov allerede fra tidlig alder. De trenger struktur, forutsigbarhet og tett oppfølging for å utvikle seg og ha det godt. Men barnehagene og helsetjenestene de møter, har sjelden kapasitet til å gi dem det de trenger.

Samtidig får også stadig flere ungdommer og voksne diagnosen. I dag har over 1,5 prosent av befolkningen mellom 2 og 30 år fått en autismediagnose, med høyere andel i de eldste aldersgruppene. Dette bekrefter det fagmiljøene har pekt på i flere år: økningen er reell og vedvarende. Men er det egentlig så overraskende?

Press på systemet – og barna

Ventetidene for utredning og hjelp er lange, og mange steder mangler barnehager ansatte med kompetanse om autisme. I skolen er det lignende utfordringer. Mange lærere rapporterer at de ikke føler seg rustet til å tilrettelegge for barn med autismespekterforstyrrelser. Det gjelder både kunnskap, tid og tilgjengelige ressurser.

Manglende........

© Sandefjords Blad