Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av Johanne Olaussen, førstekandidat for Høyre til Sametinget i Sør-Norge valgkrets.

Jeg er stolt av å ha vokst opp i Nord-Troms, i et område rikt på samisk og kvensk kultur. Jeg hadde samisk som andrespråk på skolen, og det er en viktig del av min identitet. Men jeg husker også hva det kostet. Jeg gikk glipp av mange timer i engelsk, matematikk og naturfag. Timer som mine klassekamerater fikk, men som jeg mistet fordi jeg hadde samisk. Ett år hadde vi lengre skoledag. Det året ble antall elever som hadde samiskundervisning i min klasse halvert. Et annet år var vi uten samisk opplæring, fordi skolen ikke klarte å rekruttere samisklærere. Dersom læreren var sykemeldt fikk vi aldri vikar, det ble en måned uten undervisning. Når det var idrettsdager, juleverksted, turdager eller lignende, mistet vi samisk undervisningen.

Slik er det fortsatt i 2025. Elever som velger samisk, kvensk eller finsk som andrespråk må tas ut av den ordinære undervisningen. Ifølge Utdanningsdirektoratet skal to tredjedeler av timene tas fra norskfaget, mens resten må tas fra andre fag eller legges til som ekstra undervisning. I praksis betyr det at barn mister timer i KRLE, engelsk, matematikk og naturfag og likevel blir vurdert etter samme læreplan, kompetansemål og nasjonale prøver som alle andre.

Dette er ikke bare urettferdig, det er en strukturell hindring for språkrevitalisering. Som Lukas Espenes Kosner skriver i Forskersonen, er det mange elever som bare får en brøkdel av den samisk, kvensk og finsk undervisningen de har krav på. På én skole fikk elevene bare 10........

© Sandefjords Blad