Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Julie E. Stuestøl og Silje Larsen i MDG skriver at de er glade for mitt forrige innlegg – fordi vi visstnok er enige i det meste. Så hyggelig hadde det vært.

Jo da, vi er enige i at Norgespris-ordningen gjør det vanskelig å bygge solkraft på tak, og at oljen støttes langt mer enn fornybar. Men etter å ha vært enige om det som er lett å mene noe om, sier MDG likevel nei til å bruke noen få promille av allerede brukt areal til solkraft.
Men så stanser det.

Og de sier det med store ord: At dette “truer livsgrunnlaget vårt”.

Truer solkraft i skogbruksområder virkelig livsgrunnlaget? I Vestfold brukes over 60 prosent av arealet til jord- og skogbruk. Solkraftbransjen ber ikke om mer enn noen få promille – på arealer med næringsformål, lav produksjonsverdi og eksisterende skogsveier. Det handler om utslippsfri energi, der grunneieren ønsker det.

Hvordan dette truer livsgrunnlaget vårt, får vi aldri vite.

I stedet får vi høre at hvert prosjekt “kan gi grønt lys til flere”. Ja, det håper vi. For hvis vi skal fase ut fossil energi, må vi faktisk bygge noe. Det kan ikke være slik at hvert ja blir et nei i praksis.

En grønn plan uten kraft er en ønskeliste

MDG sier de har den eneste konkrete planen for å fase ut fossil energi. Men hva består den egentlig av, når de samtidig sier nei til ny kraft i naturpreget terreng – og avventer de fleste reelle prosjekter?

Å fase ut fossil energi handler ikke bare om personbiler. Det gjelder bygg, industri, transport, oppvarming og matproduksjon. Hvordan skal vi produsere mat uten diesel og gassbasert kunstgjødsel? Hvordan får vi nok kraft til å elektrifisere alt – uten å bygge mer? Hvordan skal vi regulere systemet, og hvordan takler markedet overgangen?

Dette burde være kjernen i debatten. I stedet har vi latt nei-siden redusere........

© Sandefjords Blad