Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På mine daglige rusleturer lar jeg tankene vandre sammen med beina, gjennom byens gater og parker – og det er mye både å glede seg over og undre seg over. Hva er det egentlig som gjør Sandefjord til «min» by? Kanskje er det nettopp det at jeg har fått lov til å følge dens utvikling gjennom årtier, oppleve forvandlinger, skuffelser og små gleder. Men det er også bekymringer – for det er et ansvar som følger med det å ha fått så mye fra byen sin.

Minner og forandringer – Aagaards plass og Tomta

Noen steder gror fast i sinnet, og Tomta er nettopp et slikt sted. Jeg husker Tomta slik den var, fylt med aktivitet, latter og samvær. Nå er den annerledes. For noen er den nye Tomta kanskje ikke helt hva man ønsket, men samtidig må vi evne å se det positive i endringene og ta vare på det vi har fått. Å skape nye byrom er ofte gjenstand for diskusjon og uenighet, men når det først er der, da handler det om å ta ansvar. Enten man har minner fra fotballkamper på gresset eller piknik på benkene, så er det nå vår oppgave å sørge for at Tomta ikke bare er blitt endret og fornyet, men også blir tatt vare på. Den fortjener regelmessig vedlikehold, ikke bare et engangs-løft. Og det handler om mer enn estetikk – det handler om respekt for byens historie og for fremtidige generasjoner som også skal ha glede av Tomta.

Samtidig legger jeg merke til at det gror ugress mellom steinene, og at noen småting ikke blir fulgt opp og rettet på. Det kommer leserbrev, noen vennlige, noen mindre vennlige, om tilstanden. Men dette vitner også om engasjement – folk bryr seg, og det i seg selv er verdifullt.

Rusler videre til Nybyen – bydelen med sjel og sjarm, men også forfall

Rusleturen går videre til Nybyen, stedet der jeg ble født for 86 år siden og som jeg alltid vender tilbake til med glede. Nybyen har sin egen sjel, med de sjarmerende gamle trehusene, noen av dem stammer helt tilbake til 1854, ja til og........

© Sandefjords Blad