Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er forferdelig det som skjer med barn og uskyldige i Gaza, men gir det demonstrantene rett til å heve seg over loven? «Vi prøver å få et budskap ut, vi bruker den lille muligheten demokratiet har ved å ytre oss,» sa en av demonstrantene til VG.

Vi har et demokrati som er langt mer mangfoldig enn dette. Demokratiet og ytringsfriheten gir oss et stort register av muligheter og arenaer til å ytre våre synspunkter.

For en uke siden ble Sylvi Listhaug trakassert av demonstranter som var fysisk påtrengende da hun gikk på gaten. De fleste av oss ville blitt redde om vi ble utsatt for det samme. Mine tanker går ikke først og fremst til Sylvi, hun klarer seg nok. Mine tanker går til alle dem som ikke vil ta på seg verv i demokratiet vårt som følge av dette.

Hvilken type mennesker ønsker vi egentlig å ha som folkevalgte?

I Norge har det vært viktig at politikere skal representere et tverrsnitt av befolkningen. De siste årene har det blitt merkbart mer belastende å være folkevalgt. Noen blir utsatt for fysisk trakassering, andre blir belastet digitalt eller ved baksnakkelser. Facebook og kommentarfelt har sine sider. Det skremmer mange fra å delta i politikken.

Det skal stilles krav til folkevalgte. Vi må tåle å bli sett i kortene. Vi må tåle å stå opp for våre verdier og prioriteringer. Det er ikke tilfeldig at stortingssalen er formet som et romersk Colosseum hvor de folkevalgte skal kjempe for sine meninger.

En folkevalgt skal stå oppreist for sin sak. Det kan ha sin pris, men det betyr samtidig at en har tatt et standpunkt. Samtidig er det vondt om engasjement møtes med........

© Sandefjords Blad