Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

KrFs 3. stortingskandidat i Vestfold, Bror-Lennart Mentzoni, ønsker å fjerne formuesskatten på det han omtaler som «arbeidende kapital». Det høres kanskje fornuftig ut ved første øyekast, men analysen bommer – og virkeligheten er langt mer nyansert enn det kronikken hans i SB.no gir inntrykk av.

Vi må begynne med en viktig oppklaring. Formuesskatt er en personskatt, ikke en bedriftskatt. Den betales av personer som eier store verdier, ikke av selve bedriften. Og den gjelder kun for dem som har netto formue over 1,7 millioner kroner. For ektepar er grensa 3,4 millioner. Da har man allerede bygd betydelige verdier. Gjeld trekkes fra før skatten beregnes.

De aller fleste gründere og eiere av småbedrifter er ikke i nærheten av å betale formuesskatt i en oppstartsfase. Hvis man gjør det, er det fordi man har lykkes med å bygge opp store verdier. Da er det rimelig å bidra noe tilbake til samfunnet som har gjort det mulig.

Når KrF advarer mot at norske eiere må tappe bedriften for å betale formuesskatt, skapes et skjevt bilde. I realiteten finnes det allerede store rabatter i formuesgrunnlaget, nettopp for å skjerme det KrF omtaler som arbeidende kapital. Aksjer verdsettes med 20 prosent rabatt. Næringseiendom og driftsmidler inngår på lavere nivåer, og man får fradrag for gjeld. Ved likviditetsproblemer finnes det også muligheter for utsettelse hos Skatteetaten.

Påstanden om at skatten truer lokale arbeidsplasser stemmer heller ikke med virkeligheten. Norge har høy sysselsetting, mange nyetableringer og et næringsliv som går godt – også med formuesskatt. Om dette virkelig var en bremse for verdiskaping, ville vi sett det i tallene.........

© Sandefjords Blad