Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er et tema mange vegrer seg for å snakke om: ungdomskriminalitet og innvandrere. Kanskje fordi man er redd for å tråkke noen på tærne, eller fordi menneskerettigheter og beskyttelse av minoriteter veier tungt – noe jeg selv er helt enig i. Men nettopp fordi dette er viktig, må vi tørre å snakke om det ærlig.

Jeg kom til Norge som flyktning fra det tidligere Jugoslavia. Vi kunne ha valgt Spania, Tyskland eller Nederland, men det ble Norge. Her har vi etablert oss, fått jobb, barn som nå er voksne og selv i arbeid. Vi ble en del av samfunnet, og det krevde innsats – både fra oss og fra Norge.

De fleste innvandrere gjør nettopp dette: lærer seg språket, får seg jobb og ønsker å leve et vanlig, fredelig liv. Men så finnes det en gruppe som faller utenfor. De som aldri lærer språket, som ikke forstår eller aksepterer samfunnets normer og regler, og som kanskje bærer med seg traumer eller livserfaringer som gjør det vanskelig å tilpasse seg.

Dette er ofte de som er mest sårbare for å bli rekruttert inn i kriminelle miljøer. De står utenfor skole, arbeid og fellesskap – og blir lette ofre for manipulering og utnyttelse.

Det er kanskje ikke mange – men det trengs ikke mange. Skadene er........

© Sandefjords Blad