Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En liten, men ikke uvanlig historie fra vår egen hverdag:

I fjor høst ansatte vi på Sørlandet en dyktig og motivert mann som trengte fast jobb for å få oppholdstillatelse i Norge. Han hadde stå-på-vilje og ønsket om å bidra – alt vi ser etter i en medarbeider. Siden da har han hatt ulike oppdrag via oss, og i mars fikk han muligheten til å jobbe hos en lokal matprodusent. Da de skulle oppbemanne valgte de å tilby han fast jobb. Denne uken har han sin siste dag hos oss i Adecco, og vi skal feire ham med blomster og kake. Det er slike øyeblikk som gjør jobben meningsfull.

Men disse historiene blir stadig sjeldnere. Etter at regjeringen i 2023 innførte strenge begrensninger på innleie av arbeidskraft, har det blitt betydelig vanskeligere å hjelpe nettopp de menneskene som trenger det mest. Andelen arbeidsledige som får jobb via bemanningsbransjen har stupt fra 40 prosent i 2020 til 23 prosent i 2024.

Det er ikke fordi behovet er borte. Tvert imot – vi ser hver uke at både mennesker og bedrifter trenger hverandre. Men politikken står i veien. En ny rapport fra Ny Analyse viser at halvparten av bemanningsbedriftene nå opplever at det er vanskeligere å tilby jobb til ungdom, studenter, trygdede og innvandrere. Er det virkelig dette vi vil – å........

© Sandefjords Blad