Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Europa er i en eksistensiell krise. Det går svært trått, både kulturelt og økonomisk.

Det kan virke som om den europeiske elitens sterkeste ideologiske kraft er identitetspolitikk som i sin kjerne forakter den vestlige kultur og sivilisasjon. Vi i Norge kan som ikke-medlemmer av EU ta egne valg, ved å ikke føre Norge inn i samme røre som EU er på vei. Politisk er det kaos i EU. De tradisjonelle styringspartiene representerer prateklasse, og de har overkjørt store deler av velgermassen i sin iver etter å gjennomføre svært kontroversiell politikk knyttet til det grønne skiftet, masseinnvandring og annen ideologisk basert politikk.

Straffen fra velgere som ikke føler seg representert av de europeiske elitene, er at mange av de gamle statsbærende partiene i mange tilfeller er helt utradert. Statsviter AsleToje sa i et foredrag for Ungdom mot EU, at han er «lettere sjokkert» over at begge styringspartiene i Norge nå kappes om å gi bort oljefondet fortest.

«Arbeiderpartiet vil gi det bort til et grønt sprang som ikke kommer til å skje, mens Høyre vil gi det bort til Ukraina for å kjempe en tapt krig. Begge partiene burde vite bedre, men det er her vi er».

Misfornøyde velgere flokker seg til ytterste høyre og venstre

Velgerne flykter til partier med et ytterst lemfeldig forhold til det liberale demokratiet.

Europa er rett og slett i ferd med å bli irrelevant. Kontinentet har mistet sin «raison d’être» og sakker akterut når det gjelder produktivitet, innovasjon og konkurransekraft overfor Kina og USA.

Vi kan se i skriv fra IMF World Economic Outlook og i NOU 2024/7 at:

«EU og USAs andels av verdenshandelen i 1995 var på henholdsvis ca. 26 % og 24 %, mens Kina var på 2,5 %. I 2023 var andelen endret til EU 16 %, USA 26 % og Kina 15 %»

Den viktigste enkeltfaktoren i denne utviklingen er EUs fullstendig mislykkede energipolitikk, der Tyskland alene har svidd av 6 billioner kroner på et «Energiewende» som har resultert i Europas høyeste strømpriser, økende industriflukt og resesjon.

«Tyskland har økt sin strømproduksjonskapasitet med 80 % etter........

© Sandefjords Blad