Elva har vært en av livsnervene for folk i Tanadalen gjennom historien og er Europas viktigste laksevassdrag.

Organisasjon Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) er utvilsomt ganske syk, det er også godt kjent fra en rekke oppslag i media. Når TF ble etablert i 2011 var det et sentralt poeng at rollene skal rulleres og at fiskerne i Karasjok og Tana var likeverdige aktører. Slik har det ikke vært siden 2015. Siden da har forvaltninga reelt sett vært dominert av en liten gruppe laksebreveiere fra nedre del av vassdraget. Disse har igjen plukket ut styremedlemmer fra Karasjok som de anser som lojale.

De største taperne er laksefiskerne i Karasjok. Allerede i 2015 ble det ropt varsku fordi det knapt ble tatt laks i øvre del av vassdraget, mens det fortsatt ble tatt store fangster i nedre del av vassdraget. Årsakene er utvilsomt sammensatt, men det store misforholdet i fangster og ikke den realitet at det meste av gyteplassene ligger i Karasjok, tilsier at styret i TF må iverksette grep for redde situasjonen. Det har kun skjedd i begrenset omfang og misforholdet har fortsatt frem til staten stengte elva. Men også da fremmet lederne i TF forslag om at det skulle tillates fiske i nedre del, og forklaringen var at de ville sikre at samisk tradisjon ikke ble borte.

Hvorfor har det utviklet seg slik?

Etter mitt syn skyldes det flere........

© Ságat