Ifølge en fersk gjennomgang av kommuneregnskapene for 2024 gjort av NRK, endte over 6 av 10 kommuner med underskudd. Samlet gikk kommunene med nesten fire milliarder kroner i minus – til tross for fem milliarder ekstra i statsbudsjettet.

Jeg ser det i min egen kommune. Kampen for å finne kutt som ikke rammer sårbare grupper er blitt nesten umulig. Man leter med lupe etter effektivisering, omorganisering og små lommer med penger. Samtidig står lovpålagte tjenester urokkelig fast, mens kommunene kveles økonomisk under de tunge byrdene de er pålagt – byrder som skal løftes med rammetilskudd som i stadig større grad ikke gjenspeiler virkeligheten lokalt. Når så mange som 6 av 10 kommuner nå går med underskudd, må vi spørre oss hva det sier om bærekraften i dagens system.

Når kommunene kutter i barnehager, sykehjem og skoler, er det ikke for å spare – det er for å overleve. Da må vi tørre å stille spørsmålet: Er rammetilskuddene fra staten tilpasset virkelighetens behov – eller bygger de på en modell som ikke fanger opp det faktiske ansvaret kommunene bærer, og heller ender opp som en politisk illusjon som skyver regningen over på dem som står nærmest folk?

Rammetilskuddet er statens hovedbidrag til kommuneøkonomien. Det skal sikre at alle kommuner – uansett størrelse, geografi og inntektsgrunnlag – har mulighet til å levere likeverdige velferdstjenester. Midlene fordeles gjennom det såkalte inntektssystemet, som........

© Ságat