Grunnlaget for søksmålet er påståtte saksbehandlingsfeil: Brudd på konsultasjonsreglene i sameloven og manglende utredning av samla konsekvenser av mulig framtidig kraftutbygging.

For å kunne reise søksmål for norske domstoler kreves det i utgangspunktet at saksøkeren må ha partsevne. Slik partsevne har ikke Sametinget. Men kravet om partsevne gjelder ikke for såkalte representative søksmål fra offentlige organer som har i oppgave å fremme særskilte interesser, jamfør tvistelovens § 1–4.

Sametinget er et slikt organ. Men det betyr ikke at det er fritt frem for Sametinget å reise søksmål. Søksmålsadgangen vil være begrensa til forhold som ligger innenfor rammene av de særskilte interesser som Sametinget er ment å ivareta.

Det er ikke tilstrekkelig at samiske interesser berøres. Interessene må være berørt i særlig grad. Det betyr i praksis at ei sak som ikke berører samene i større grad enn andre grupper, vil falle utenfor den begrensa søksmålsadgangen som Sametinget har.

I begrunnelsen for å saksøke Staten uttalte Sametinget følgende i forkant av søksmålet:

«I denne saken oppfatter Sametinget at samiske interesser og interessene til øvrig befolkning og næringsliv i Troms og Finnmark er sammenfallende. Melkøya-vedtaket har direkte........

© Ságat