Det var en periode der jeg valgte å være stille. Som same ville jeg bare forsvinne inn i mengden. Så klart snakket jeg språket og pyntet med kofta når anledningen bydde seg, men jeg sa ikke ett ord om hva jeg mente om deres politikk og hvordan den røvet fra oss vårt språk og vår identitet. Jeg kjente i hele kroppen uretten som pågikk rundt meg, men jeg sa ingenting. Jeg tenkte det ville bli verre om jeg åpnet munnen.

Så fornorskningen skjer, og........

© Ságat