I saken om tradisjonell jakt på ender om våren (lodden) i Kautokeino kom det en delseier i siste time, til årets jakt og i forhold til hvor mange jegere det fortsatt finnes. Nå behøves et politisk prosjekt som systematisk jobber for kunnskapsoverføring i samisk matauk, som andejakt og innlandsfiske før det bare er kylling og oppdrettslaks på matbordet for samiske familier.

Som reindriftsutøver fra Karasjok må jeg innrømme at sjøfugl er sjøfugl for meg, og at jeg knapt vet om forskjellen på de ulike endene. Og jeg har nok tidligere dratt på smilebåndet når folk fra nabobygda Kautokeino har snakket seg varm om andejakt på radioen gjennom 90-tallet. Til mine egne barn begynte på Beazedieva barnehage i Kautokeino. Hver vår kom sønnen vår hjem med sertifikat som bekreftet at han hadde lært seg de viktigste andeartene, hadde gjennomgått «kurs» i håndtering av våpen, og at han hadde bestått testen av å sitte i gjemmestedet. Jeg har også fått google hvordan de ulike endene låter og etter beste evne fått hjelpe guttungen med å identifisere hvilken fugl det faktisk var. Takket være barnehagen som har søkt om støtte til tradisjonell kunnskapsoverføring har dette blitt en naturlig del av livet vårt i nord.

Barnehagen har systematisk brukt ordningen som en del av deres arbeid for å sikre tradisjonell kunnskap og språk, og de lykkes godt. I 2018 ble kommunens barnehager kåret til landets beste, med hjelp av virkemidler fra Sametinget. Med god grunn.

Tradisjonell kunnskap overføres ikke automatisk bare fordi vi bor her, men fordi det finnes en sterk bevissthet og strategi for det. Engasjementet finnes på flere nivåer som i de politiske strukturene og prioriteringene, blant pedagogiske ledere og de som har den tradisjonelle kunnskapen. Når disse tre nivåene samarbeider og prioriterer dette, er det mulig for nye........

© Ságat