Det viser seg at Sør-Norge tar for stor plass i henhold til den såkalte «Sør-Norge-regelen». Dersom mandater som skal fremme pite-, lule- og kystsamiske saker forsvinner ut av Sametinget, hvor blir det av oppfølgingen til våre velgere i disse områdene?

I 2020 fremmet Arbeiderpartiet et forslag til Sametingets plenum om å evaluere forskriften for valg til Sametinget, nærmere bestemt § 67a, 2. ledd bokstav c, den såkalte «Sør-Norge-regelen». Hensikten var klar: Sør-Norges valgkrets skal ikke tildeles mandater på bekostning av de tradisjonelle samiske bosetningsområdene. Dette er ikke bare en politisk vurdering – det er en intensjon forankret i forarbeidene til sameloven, Ot.prp. nr. 43 (2007–2008).

Likevel er det nettopp dette som nå er i ferd med å skje. Sør-Norge fikk 7 mandater ved forrige fordeling, som er tilsvarende nær 18 % av Sametingets 39 representanter. Hadde det vært ny fordeling i år, ville de hatt 8 mandater som betyr over 20 % av plenum.

Vesthavet valgkrets som inneholder tre samiske folkegrupper som skal ivaretas, ville mistet ett mandat og........

© Ságat