Jeg er 22 år, vokst opp på Kvaløya/Sállir, en øy utenfor Tromsø, og de siste årene har jeg oppdaget og tatt tilbake min sjøsamiske bakgrunn, både identiteten og språket. Jeg vet at mange sjøsamiske ungdommer er i samme situasjon. Mange lengter etter å ta del i det samiske fellesskapet, men blir stoppet av en frykt: Er jeg samisk nok?

Jeg turte ikke å innrømme at jeg var samisk for bare noen år siden. Tankene mine gikk i ring: Kan jeg kalle meg samisk selv om jeg ikke kan språket? Får jeg lov til å ta på meg kofte? Hva om jeg møter motstand?

Mitt råd til alle unge samer er: Hopp i det.

Du trenger ikke være et leksikon for å være samisk. Ingen forventer at noen fra Sverige skal kunne hele Sveriges historie, så hvorfor skulle du måtte kunne hele Sápmi sin?

Noen vil prøve å fortelle deg at du ikke har plass i Sápmi. At du ikke blir akseptert hvis du ikke har vokst opp med samisk språk, kultur eller med rein. Noen politikere snakker til og med om et samfunn av A- og B-samer.

Dette er skremselspropaganda. Det er en fortelling som tjener enkelte politiske........

© Ságat