Jeg skulle ønske du visste hvor redd jeg var. Jeg var 16 år.

Jeg skulle dra hjem fra en kinoforestilling og ventet på bussen. Det var seint, mørkt og ingen andre rundt meg.

Plutselig hørte jeg «nå skal det bli godt å få seg noe, hun der kan jo ikke akkurat gjøre noe motstand». På andre siden av gata, ut av en pub, var det tre menn som kom gående mot meg.

Da jeg sa at jeg ikke var interessert sa de at jeg burde være glad noen i det hele tatt ville ha sex med meg, så hemma som jeg var.

Jeg skulle ønske du visste hvordan det føles å bli sett på som en feilvare, ikke bare som kvinne, men som en funksjonshemmet kvinne.

Hvordan samfunnet har valgt å ignorere oss, plassere oss i bokser og i skyggen, som om vi ikke eksisterer. Og enda verre, som om vi ikke betyr noe.

«De sa jeg burde være glad noen i det hele tatt ville ha sex med meg, så hemma som jeg var.»

Jeg skulle ønske du visste at vår historie aldri har blitt anerkjent. At vår kamp for rettigheter, for frihet, for å bli behandlet som fullverdige mennesker, har blitt tiet i hjel.

At hvis vår historie hadde blitt tatt på alvor, hvis den hadde blitt undervist om i skolen, hvis den hadde blitt en del av samfunnets kollektive bevissthet, ville verden sett annerledes ut.

Da ville normene ha vært........

© NRK