Velkommen ned i lesemørket

Det mest idiotiske jeg gjør, er å skrive bøker for gutter.

Hjelper det om vi setter inn all verdens gode tiltak, om vi ikke samtidig har litteraturen som kan skape lesere, spør kronikkforfatteren (bildet).

Så har det skjedd igjen. Og denne gang er vi helt nede i den mørkeste kjelleren: skoleresultatene fra den siste Pisa-undersøkelsen er som tatt ut av en dyster grøsser.

For oss som er omreisende i litteratur i dette landet, er leseresultatene likevel ingen sjokkerende dystopi.

Virkeligheten vi møter, er nemlig manglende bokinteresse, skrinne skolebibliotek og elever som opplever lesing som den uoppnåelige delen av norskfaget.

I de mørkeste kjellerkrokene befinner guttene seg. Der har de vært før. Men nå er de veldig mange:

Hele 41 prosent av guttene i tiende klasse ligger under et nivå som Pisa mener elever bør ha for å være godt nok forberedt på videre utdanning og arbeidsliv.

«Alt som fungerte godt for 30–40 år siden, åpner ikke bøkene i dag»

«Alt som fungerte godt for 30–40 år siden, åpner ikke bøkene i dag»

Visst skal vi se nærmere på undervisning, skjermbruk og norskfaget. Men hjelper det om vi snur opp ned på læringsmetoder og setter inn all verdens gode tiltak, om vi ikke samtidig har litteraturen som kan skape lesere?

Etter å ha forsøkt å få barn og unge til å lese flere bøker i snart 30 år, vil jeg gjerne åpne en liten dørglippe inn til forfatterhulen og gi et innblikk i hvordan korthuset svaier sett fra forfatternes verden.

Det mest økonomisk idiotiske jeg gjør, er nemlig å skrive bøker særlig rettet mot gutter. Utgivelsene er ganske enkelt tapsprosjekter for både forlag og forfatter.

Selv de mest gaveivrige foreldre og besteforeldre skygger unna et halvskummelt omslag i frykt for å forderve barnet........

© NRK