Utenriksminister, Marco Rubio, sa i natt at situasjonen er kritisk. Og han advarte amerikanerne om at truslene fra Iran ikke bare handler om Midtøsten. De produserer ballistiske raketter som når Europa. Og snart vil de også kunne nå Amerika, understreket Rubio. Det var tydelig at han ville realitetsorientere sine egne «America first» tilhengere – og tesen som er viktig for maga-bevegelsen at USA ikke skal innblandes i kriger utenlands mer.

Mange av dem synes at USA skal la verdens konflikter seile sin egn sjø, uten innblanding fra USA. Det er jo noe i det. President Trump sin årelange understreking av at en må velge forhandlinger og fred fremfor krig, og slett ikke begynne kriger, men avslutte dem - er kanskje også en refleks av slike holdninger i folket.

Da spesialutsending, Witkoff, på Fox News forleden sa at president Trump «er litt frustrert, og til og med overrasket over at iranerne ikke kapitulerer», så ble det oppfattet som svakhet og faktisk også som uvitenhet i Midtøsten, ifølge Amir Tsarfati. Uvitenhet fordi Midtøstens folk vet at Irans sitt nåværende regime aldri frivillig vil gi opp sitt atomprogram, sitt ballistiske missilarsenal og sine regionale stedfortredere som Hamas og Hizbollah.

Tzarfati mener dessuten at massiv militær oppbygging ikke skremmer noen hvis de ikke tror den vil bli brukt. Nå tror de kanskje det, og ayatollah Ali Khamenei, skal ha tatt bolig i en underjordisk bunkers, med et nettverk av tuneller.

Truende retorikk virker ikke i Midtøsten

Men det kan synes som om ayatollaene langt på vei har konkludert med at USA er motvillig til å bruk sin enorme ildkraft, selv om den er mobilisert. Og truende retorikk virker ikke i Midtøsten. Det er det de holder på med til daglig.

USS Gerald R. Ford, verdens største hangarskip, på vei fra Hellas til Arabiahavet. Bildet er tatt 26. februar 2026. Foto: NTB / AP / Giannis Angelakis

Nå virker det som om Trump-administrasjonen vil demonstrere besluttsomhet. Det sitter langt inne, for den som har hørt på Trump det siste 10 året, vet at han hater krig.

Europa burde stille seg bak.
Målet må likevel være å forhindre en større krig, ved å ta ut Irans forhatte despoti. Det er utvilsomt komplisert. Men dette dreier seg ikke om Russland, ei heller Kina. Ikke en gang Nord-Korea, som Mark Levin, på Fox, understreker i sine analyser av situasjonen.

Å ribbe det iranske despoti for atommakt, burde Europa stille seg bak. Det er ikke bare det iranske folk, Israels og Midtøstens fremtid det dreier seg om. Det er Europas og kanskje også Amerikas frihet og trygghet det står om.

La oss, hvis bombene faller, be om at det går fort, at få liv går tapt, at Irans regime faller raskt ved at studenter står opp ved universitetene for fullt, og at folk fyller gatene i kamp for frihet.

La oss ber om at eventuell krig blir kortvarig

Og la oss i det minste håpe at regimet blir erstattet av mer demokratiske krefter og at revolusjonsgarden rømmer landet. Den er jo de siste år blitt rekruttert opp av leiesoldater fra fremmede og ikke iranere.

La oss be til Gud om at det iranske folk blir spart for langvarige lidelser, og omfavner sine befriere, om det blir krig. Det sirkulerer tall om hvordan iranere ser på Israel, og 90 prosent er positive til jødestaten

La oss også be om fred for Jerusalem. Israel har lidd nok.

Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!

© Norge IDAG