Sylo Taraku, styremedlem i Fritt Ord

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

6. februar ble Sarah Gaulin tildelt Fritt Ords Honnør for sitt forsvar av ytringsfriheten i møte med gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll. I den anledning publiserer Nettavisen talen av Fritt Ords styremedlem Sylo Taraku.

Da Fritt Ord kunngjorde at Sarah Gaulin var tildelt Fritt Ords honnør, skrev hun dette på Facebook:

«Jeg føler meg utrolig heldig som bor i Norge og har muligheten til å jobbe med det jeg brenner for. Hadde jeg bodd i Iran, landet jeg ble født i, ville jeg aldri hatt de samme mulighetene.»

Hun nevnte her både hvor privilegert hun er, men også at hun vil fortsette kampen.

Dette fikk meg til å tenke på hvordan kampen for frihet ikke er over bare fordi man flykter fra et autoritært samfunn til Norge.

Les også: Fritt Ords Honnør til Nettavisen-spaltist Sarah Gaulin

For noen år siden møtte jeg en karikaturtegner fra Bangladesh som heter Arifur. Han ble fengslet for en karikatur som ble betraktet som blasfemisk. Mens han satt inne, kunne han høre demonstranter utenfor som ropte at han måtte dø. Det var en skremmende opplevelse – ikke minst fordi flere som var anklaget for blasfemi i Bangladesh, hadde blitt drept i den tiden. Han fryktet derfor at han kunne bli den neste.

Men Arifur var heldig. Han ble løslatt og fikk komme til Norge som flyktning. Her følte han seg endelig fri. Han begynte på norskkurs, og en dag snakket læreren om hvor viktig det er med vitamin D her i Norge. Mens hun forklarte, fikk Arifur en idé. Han tegnet en kvinne i burka som sa: «Jeg har ikke vitamin D!»

Læreren og nesten hele klassen lo. Men ikke alle syntes tegningen var morsom. Etter timen kom noen menn bort til ham. De sa at han måtte slutte med slike tegninger. Og de truet ham på livet.

Sjokkert begynte Arifur å spørre seg selv: Har jeg nettopp fått en drapstrussel for en tegning – i Norge? Han hadde trodd at han hadde flyktet fra dette, og ikke at han skulle finne den samme type intoleranse her i Norge.

Denne historien gjorde sterkt inntrykk på meg. Hvis fritenkere ikke engang kan føle seg trygge i Norge, hvor i verden skal de da være trygge?

Når vi i Norge diskuterer hvorfor vi trenger ytringsfrihet, så viser vi ofte til de tre begrunnelsene i Grunnloven: Sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Men la oss også spørre: Hvilken ekstra betydning har ytringsfriheten i et multikulturelt samfunn? Og hva betyr den for personer med innvandrerbakgrunn, som Sarah Gaulin?

Da vil jeg trekke fram tre andre perspektiver:

For det første gir ytringsfriheten mulighet til........

© Nettavisen