Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Klokken tikker for regimet i Teheran. Det nærmere seg Trumps tidsfrist, natt til onsdag klokken 02.00 norsk tid løper den ut.

President Donald Trump har gitt Irans ledere et ultimatum. Enten åpner dere Hormuzstredet for fri skipsfart, eller ta konsekvensene.

«Hele landet vil tas ut iløpet av en natt», sa Trump på mandag. Han har allerede gitt fristen navn: «Power Plant Day, and Bridge Day». Israel har nå sendt ut advarsel til sivilbefolkningen til å holde seg unna kritisk kraftinfrastruktur og Russland har evakuert sin eksperter ut av Iran.

Den islamske republikken på sin side har reagert ved å be (eller bedre sagt beordre) barn til å danne et menneskelig skjold rundt iransk kraftverk.

USAs trusler var ikke tomme ord. Det meldes om flere eksplosjoner på Kharg-øya, som huser Irans største oljeterminal. Nylig skrev Trump på Truth social at «En hel sivilisasjon vil dø i kveld, for aldri å bli brakt tilbake igjen».

Les mer her: Trump: – En hel sivilisasjon vil dø i kveld

Siden 28. februar har amerikanske og israelske styrker jevnlig bombet iranske militærinstallasjoner, drept regimets ledere, og slått ut store deler av Irans militære infrastruktur og forsvarsindustri. Nå truer Trump med å ta ned sivil infrastruktur; kraftverk og broer.

Hormuzstredet er verdens energistrupe og kritiske for andre produkter som helium og kunstgjødsel. I fredstid passerer rundt en femtedel av verdens oljeforsyning og kunstgjødsel gjennom dette smale sundet, samt en tredjedel av verdens helium som anvendes i produksjon av mikrobrikker. Den islamske republikken har i realiteten holdt stredet stengt siden krigsutbruddet i februar.

Pågrepet etter dette: – Fy faen!

Slik det framstår nå er den islamske republikkens atomvåpenprogrammet sterkt degradert, missillagrene er redusert, og Revolusjonsgarden og regimet har mistet de fleste av sine sentrale ledere.

Det iranske regimet har neppe noen gang vært så presset som det er i dag, dermed ble et av de siste verktøyene de har tilgjengelig tatt i bruk. Nemlig stenging av all trafikk gjennom Hormuzstredet. Irans vurdering har vært at så lenge Hormuz er stengt, har Teheran noe å forhandle med.

Mahmoud Farahmand er stortingsrepresentant for Høyre. Farahmand er født i Iran og kom til Norge i 1987. Han er utdannet fra Høyskolen i Telemark 2003 og fra Krigsskolen 2009. Han arbeidet i Forsvaret fra 2003 til 2012 og har blant annet arbeidet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og i Jernbaneverket (nå Bane Nor).

Vil tvinge Trump til å trekke seg

Irans logikk har vært at vedvarende press på globale energistrømmer ville sette fyr på markedene og tvinge Trump til å revurdere, trekke seg tilbake eller se Gulfstatene vende ryggen til amerikanske operasjoner av økonomisk hensyn.

Trump offentlige uttalelse om at åpning av sundet «ikke er for oss», og oppfordring til europeiske allierte som er avhengige av sundet til å «gå og skaffe deres egen olje» har nok bidratt til en endret kalkyle for Irans ledere. Trusselen på søndag om å bombe iranske kraftverk og broer gjorde det enda tydeligere at stengingen av sundet ikke vil føre til en amerikansk retrett.

Les også: Dramatisk Trump-vending på energi

Disse uttalelsene har en betydning utover dens militære konteksten. Det virker som man kjører to operasjoner samtidig; én mot Irans islamske revolusjonsgarde, og én mot antakelsen om at USA på ubestemt tid vil garantere regional sikkerhet på egen bekostning.

Trumps talepunkter om å forlate Nato, om å sende IRGC «tilbake til steinalderen» eller talen der han takker Gulf-partnerne for deres støtte kan fremstå som improvisasjon fra en udisiplinert og impulsiv kommunikator. Eller slik som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen beskriver, det være uttalelser fra en imbesil. Men det kan også være bevisst signalisering av en strategisk reposisjonering, utformet for å presse allierte til å ta større ansvar i utlandet.

Selve operasjonen er en demonstrasjon av hva amerikansk militærmakt kan oppnå.

Den er kompleks på mange plan, og enn så lenge har man oppnådd en rekke militære målsettinger som mange på forhånd neppe hadde sett for seg. Den vellykkede redningsoperasjonen som ble igangsatt for å få ut en de amerikanske flyverne avkledde den islamske republikken i sin helhet. Bilde der personell fra Revolusjonsgarden poserer med den amerikanske flyvernes underbukser er muligens det som beskriver nederlaget.

Les også: Flere angrep på Kharg-øya, melder iransk nyhetsbyrå

Retter oppmerksomheten mot Kina

Trump bruker også Hormuzstredet-krisen til å akselerere noe administrasjonen har ønsket fra starten av. En Midtøsten der amerikanske allierte tar hovedansvaret for sine egne nabolag, noe som frigjør Washington til å rette sin oppmerksomhet mot Kina. I Europeiske medier fremstilles byrdefordeling som en europeisk samtale om forsvarsutgifter, men Hormuzstredet har utvidet premissene for diskusjonen til å omhandle også østlige halvkule, inkludert Gulflandene.

Den islamske republikkens Hormuz-gamble har også fremmedgjort Beijing. Xi Jinping og de få som er igjen rundt ham ser ut til å miste tålmodigheten med Irans innvirkning på Kinas energiforsyning. Ved å stenge Hormuz har Revolusjonsgarden har verken oppnådd svekkelse av fienden eller forbedret egen forhandlingsposisjon, men heller forsterket sin egen isolasjon.

Det er gjort flere forsøk på å få til en diplomatisk gjenåpning av stredet. Siste forsøk kom fra Pakistan. Iranerne var ikke villig til å akseptere vilkårene. For dem handler nå om sikkerhetsgarantier som kan sikre regimets overlevelse. Trumps svar på avtalen var at dette var en betydning fremsteg, men ikke tilstrekkelig.

Den islamske republikkens utenriksdepartement sier at forhandlinger ikke kan kombineres med ultimatumer og trusler om krigsforbrytelser. Det ironisk når et regimet som har basert all sine forsvarsplaner på krigsforberedelser som bryter med folkeretten plutselig påroper seg disse rettighetene.

Les også: Israel advarer iranere mot å ta tog

Iran har et kort på hånden

Iran har et kort de foreløpig ikke har brukt fullt ut, og det er terrorangrep mot sivile mål.

Tidligere i konflikten truet Den islamske revolusjonsgarden med å utføre terrorangrep mot sivile mål i Vesten. Mye av landets forsvarsdoktrine er basert på denne typen operasjoner. Det er nærliggende å anta at det er også dette som gjør at en del europeiske land holder igjen.

Om den islamske republikken blir desperat nok eller at deres tilhengere opplever at deres velgjørere faller så kan man se en bølge av terror i Vesten. En slik utvikling vil svekke regimets posisjon betydelig og være en point of no return.

Ingen vet hva som skjer når klokken passerer 02.00 natt til onsdag norsk tid.

Uansett hva som skjer i natt, er én ting klart: Epoken med et atom-ambisiøst, regionalt ekspanderende islamistregime i Iran er over.

Om det skjer gjennom en forhandlet løsning eller gjennom enda mer destruktiv krig, gjenstår å se.

Det iranske regimet virker å være i en svært kritisk tilstand. Spørsmålet er bare hvilken pris verden og det iranske folket må betale for å komme til veis ende.

Trump valgte krig. Historien vil kaste sin dom over ham. Men historien vil også dømme dem som valgte forsoning med den islamske republikken.

© Nettavisen