Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er islamkritiker. I over tjue år har jeg skrevet kronikker og bøker om islams menneskesyn og kvinnefiendtlighet. Nettopp derfor opplever jeg det som langt over grensen når debatten reduseres til spørsmål om man vil velge mellom hunder eller muslimer.

Les også: Man kan knapt gjøre noe verre enn å sammenligne mennesker med dyr

Dette er ikke kritikk av religion, det er avhumanisering av en enorm gruppe mennesker, også barn. Utsagnet til Espen Teigen er så rasistisk at jeg skulle ønske noen organisasjoner anmeldte det.

Jeg vet ikke om Teigen mangler dømmekraft, eller om han faktisk har sunket så lavt at slikt kan publiseres offentlig. Men jeg vet at det gjør meg opprørt.

Hva slags menneskesyn ligger bak et slikt utsagn? Jeg vet ikke. Men jeg vet at språk som fratar mennesker deres menneskelighet, alltid er farlig.

Voldsom utvikling: Russerne er ankommet

Nordmenn elsker hundene sine, ofte som egne barn. En gang hørte jeg en datter si til sin mor: «Jeg er så glad i deg at jeg kalte hunden min opp etter deg.» Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte, men setningen handlet i det minste om kjærlighet. Utsagnet om hunder og muslimer gjør ikke det.

Det minner meg om en imam i Iran som fra prekestolen sa at kvinner egentlig er dyr, geiter eller esler, men at Allah skapte dem i menneskelig form for at menn ikke skulle bli skremt og kunne ha sex med dem. Utsagnet skapte sterke reaksjoner, og andre religiøse ledere tok avstand. Mekanismen er likevel den samme: Avhumanisering. Noen avhumaniserer kvinner. Andre avhumaniserer muslimer.

Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway.

Skille mennesket fra ideologien

Jeg har lest Koranen, hadithene og muslimske historikere. Derfor kan jeg argumentere og peke på kritikkverdige sider ved islam. Vi kan kritisere islam som ideologi, og vi kan avvise politisk islam når den søker makt og utvikler seg til totalitære systemer.

Historien viser at når religion og stat smelter sammen, kan resultatet bli religiøst fascisme. Dette ser vi tydelig i Iran, der mennesker blir drept for å protestere mot regimet.

Jeg er selv fra Iran og motstander av islam som politisk system. Men jeg er ikke mot muslimer. Vi kan ikke hate mennesker. Vi er mot nazisme, men det betyr ikke at vi hater alle tyskere.

Islam som religion kan fungere i en sekulær stat gjennom tilpasning til felles lover. Når islam derimot blir grunnlag for politisk makt, blir styreformen autoritær og brutalt voldelige. Derfor må vi skille mellom mennesker og ideologi.

Les også: Mitt land Iran

Muslimer er ikke en ensartet gruppe

Det finnes rundt 1,7 milliarder muslimer fordelt på mange retninger og tradisjoner: sufier, wahhabister, sjia, alawitter og flere. Muslimer er ikke en homogen gruppe. Noen praktiserer religionen privat, slik mange kristne gjør. Andre er «arvelige» muslimer uten aktiv tro. Mange skiller tydelig mellom tro og politikk.

I demonstrasjonene mot regimet i Iran deltar også troende muslimer. Min egen søster ber fem ganger daglig, men er sterkt imot politisk islam. Min far var praktiserende muslim, men tvang meg aldri til å bruke hijab eller begrenset min frihet. Samtidig var min egen mann sekulær og vestlig orientert, men kontrollerte meg mer enn noen religiøs mann.

Tro alene avgjør ikke menneskets karakter. Millioner av muslimer ønsker reform innen islam, selv om religiøse ledere ofte står i veien. Alle muslimer er ikke medlemmer av ekstremistiske grupper. Historien viser også konflikter mellom muslimske grupper selv, som da IS massakrerte yazidier. Virkeligheten er kompleks.

Les også: Du kan være muslim uten å gå med burka

Kravløs integreringspolitikk

Problemer med integrering skyldes ikke bare islam. De skyldes også sviktende politikk. Kravløs integreringspolitikk, kombinert med økonomiske støtteordninger uten tydelige forventninger, skaper utfordringer uavhengig av om innvandreren kommer fra Somalia eller Polen.

Samtidig har politikere og medier gitt konservative religiøse organisasjoner rollen som talerør for alle muslimer. Dette gir et skjevt bilde og styrker de mest konservative stemmene, mens reformvennlige og sekulære muslimer blir usynlige.

Les også: Klanmentalitet og æreskultur forsvinner ikke med en signatur

Hatretorikk ødelegger debatten

Utsagn som «hunder eller muslimer» stenger fornuftig debatt om islam, integrering og samfunnsutvikling. Slike ord erstatter argumenter med forakt. De gjør det umulig å føre en kunnskapsbasert diskusjon. De gir også islamistiske miljøer mulighet til å stemple all kritikk som rasisme og dermed kneble saklig kritikk.

Jeg har respekt for mennesker uansett kjønn, bakgrunn, tro eller legning. Jeg vokste opp i en muslimsk familie i Iran og vet at muslimer, som alle andre, må vurderes etter handlinger – ikke etter religion.

Mange, både troende og ikke-troende, mener at islam trenger reform for å forenes med moderne menneskerettigheter og individuell frihet. Det er en legitim debatt. Men å avhumanisere muslimer er ikke kritikk. Det er rasisme. Og det skaper mer hat i en verden som allerede er full av konflikter. Vi trenger ikke mer hat. Vi trenger kritikk som bygger på kunnskap, argumenter og respekt for menneskeverdet.

© Nettavisen