Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Fredriksstad Blad): Optimismen var det ingenting å si på. Nå skulle det endelig skje noe med det stadig økende forfallet av lokale veier.

Ansvaret skulle flyttes nærmere dem som både kjører, bor og styrer lokalt.

– Det er ikke slik at staten har tredd ansvaret ned over hodene på oss. Vi har bedt om å få det, kunne Per Inge Bjerknes forsikre.

Les også: Emil og Ingvild mistet livet på en fylkesvei

En tikkende utgiftsbombe

Bjerknes var Østfold fylkes ledende samferdselspolitiker da den store veireformen ble innført i 2010. Noen bekymring for det viktigste av alt, så han ingen grunn til å ha:

– Nei, det vil følge med penger, var budskapet.

I dag – 16 år senere – er det klart at den «gaven» fylkene fikk, i realiteten var noe ganske annet: En tikkende utgiftsbombe som kommer nærmere og nærmere detonering.

Les også Jon Jacobsen: Bompengesmellen: Planen var færre biler – fasiten er flere

Astronomisk etterslep

På et overordnet plan er situasjonen i dag denne:

Det totale vedlikeholdsetterslepet for fylkeskommunale veier og bruer her i Østfold er på fem milliarder kroner. For fylkene samlet sett snakker vi om astronomiske 140 milliarder kroner.

14 av landets 15 fylker, deriblant Østfold, svarer at forfallet vil øke ytterligere i tiden fremover. Riktignok lappes og rettes det på noen veistubber her og der. Det er bare så altfor lite i forhold til de store, skrikende behovene. Og den aller dyreste og mest komplekse «pasienten» av dem alle, heter bruer.

Ansvarsfordeling for veinettet

Det norske veinettet er som en trelags kake der ansvaret er fordelt etter veiens betydning for landet. Enkelt forklart ser hierarkiet slik ut i 2026:

1. Staten (Riksveier og Europaveier)

Dette er landets «pulsårer». Staten har ansvaret for veiene som binder landsdeler sammen og knytter oss til utlandet.

Hvem styrer? Statens vegvesen og det statlige aksjeselskapet Nye Veier AS.

Hvem styrer? Statens vegvesen og det statlige aksjeselskapet Nye Veier AS.

Eksempel i Østfold: E6 og E18.

Eksempel i Østfold: E6 og E18.

2. Fylkeskommunen (Fylkesveier)

Dette er de regionale «samleårene». De forbinder kommuner og frakter folk til jobb og skole i eget fylke.

Hvem styrer? Fylkeskommunen (f.eks. Østfold fylkeskommune).

Hvem styrer? Fylkeskommunen (f.eks. Østfold fylkeskommune).

Eksempel i Østfold: Fv. 118 (gamle E6) eller Fv. 120.

Eksempel i Østfold: Fv. 118 (gamle E6) eller Fv. 120.

3. Kommunen (Kommunale veier)

Dette er «lokalårene». Dette er veiene som går helt frem til døra di, inne i boligfelt og sentrumsgater.

Hvem styrer? Din lokale kommune.

Hvem styrer? Din lokale kommune.

Den bedrøvelige situasjonen til Kjøkøysund bru – selve livsnerven mellom Hvaler og resten av Østfold – er godt dokumentert. Den representerer likevel bare en flik av problemet.

Totalt har Østfold fylke ansvaret for 333 bruer. I løpet av de nærmeste fem årene vil godt over halvparten av disse ha nådd sin forventede levetid.

Da må de holdes kunstig i live ved å skrelle bort asfalt og begrense hvem som får lov til å passere. For penger til å bygge nytt, det finnes ikke.

Så langt har forfallet gått, at det nå handler om sikkerheten til den enkelte av oss. Risikoen for å bli skadet – eller i verste fall drept – er i dag 90 prosent høyere på fylkesveier enn på statlige veier.

En skremmende påminnelse om hvor alvorlig situasjonen faktisk er. Og svært lite samsvarende med ambisjonen til et samlet storting om at ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken.

Noe må skje, og her finnes det vel grovt sett kun to alternativer:

Stortinget må komme opp med et vedlikeholdsfond til fylkene som virkelig monner. Ansvaret for i hvert fall de viktigste bruene og veiforbindelsene tilbakeføres til staten.

Nå er det selvsagt helt urealistisk å se for seg at et 100-milliardersetterslep kan tas igjen sånn på én, to tre. Men det må komme en start, aller helst ved at den politiske prestisjen endres fra snorklipping til å ta vare på.

Som jeg har skrevet i tidligere kommentarer om det offentlige forfallet: Det er typisk at folkevalgte (ingen nevnt, ingen glemt) helst snakker om planer for det nye, fremfor å ta vare på det som allerede finnes.

Og nettopp derfor får vi en situasjon som år for år gradvis blir verre. Bygg råtner, veier smuldrer opp og bruer blir til slutt så gamle at de kneler.

Alt som en konsekvens av at det underveis ikke er prioritert nok penger til å ta vare på – selv om «alle» ser hvor dårlig det faktisk står til.

Mer fra Jon Jacobsen: Ruller ut ny grensehandel-fristelse: – Alt blir billigere

Så ille står det til i Norge

Fotnote: Om du vil ha et totalbilde av hvor ille det virkelig står til med det offentlige forfallet i Norge, kan rapporten «Norges tilstand 2025» anbefales. Den er utarbeidet av Rådgivende ingeniørers forening og oppsummerer et samlet vedlikeholdsetterslep på 3.200 milliarder kroner – fordelt på 13 sektorer det offentlige har ansvaret for.

Hovedbildet fra rapporten er at selv om det brukes mye penger, så går planlegging og utbygging for tregt, det vedlikeholdes for lite, og myndighetene sliter med å prioritere tiltakene som gir størst effekt over tid.

© Nettavisen