Gunnar Stavrum Tips meg

Etter at flertallet på Stortinget bråsnudde og nektet regjeringen å innføre ekstreme fullmakter til seg selv som kunne banet veien for en «norsk Donald Trump», har det bredt seg en misforståelse om at alle andre sov i timen.

Det er feil.

Tvert imot gikk alarmen, men regjeringspartiene lukket ørene.

Og dermed fikk de et ydmykende nederlag i Stortinget.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Bakteppet er en serie forslag fra regjeringen om romslige friheter til å handle under nasjonale kriser. Den generelle begrunnelsen er god, og de fleste forstår at vår utøvende myndighet må kunne handle raskt hvis landet trues av krig eller terrorisme.

Men det er også viktig at borgerne vernes mot vilkårlig maktutøvelse. Derfor må våre øverste folkevalgte – lovgiverne på Stortinget – beholde makten og retten til å trekke tilbake slike ekstraordinære fullmakter.

I den aktuelle saken om endringer i sivilbeskyttelsesloven gikk på retten til å kommandere folk til å utføre handlinger – eller det som i lovforslaget heter «sivil arbeidskraftberedskap når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».

Saken ble sendt på høring 15. januar 2024 og høringsuttalelsene ble publisert løpende på departementets hjemmeside.

Da høringsfristen var ute 15. april i 2024 var det kommet inn 271 høringssvar. Det gikk altså over ett år, før Nettavisen publiserte Facebook-innlegget fra jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg - altså på skjærtorsdag i 2025.

Verken antallet høringssvar, tiden hvor advarslene lå åpent ute på internett eller responsen indikerer at motstanderne sov.

Tvert imot var advarslene godt kjent for Stortinget.

(Presisering: Tidspunktene for høringsfrist er rettet opp, i første utgave av kommentaren stod det 15. april 2025).

Høringsrunden har mange krasse meninger, og her er bare noen eksempler:

Advokatforeningen er «urolig for at lovforslaget kan gje regjeringen for vide rammer og fullmakter. I ytste konsekvens kan regjeringa fravike alle lover og forskriver som regulerer arbeidslivet, i tillegg til at individuelle og kollektive avtaler vert sett til side. Retten til arbeidskamp kan vidare verte suspendert», skriver foreningen og mener at lovforslaget bør utredes ytterligere.

© Nettavisen