Den erfarne oljeanalytikeren Trond Omdal formuler det enkelt i Nettavisens podkast «Stavrum & Eikeland»: – Valget er enten å bombe Iran, eller la Iran få bombe.

Paradokset er at USAs og Irans krigføring mot Iran bryter folkeretten, slik Norge definerer den. Samtidig er det helt uaktuelt å la det brutale prestestyret få terrormakten som ligger i å få atomvåpen.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Det pågår en akademisk debatt mellom Cecilie Hellestvedt og andre folkerettseksperter om Israels og USAs angrep er et brudd på folkeretten. Hellestvedt mener at det ikke er et brudd på folkeretten slik enkelte land definerer det, men at det med norske øyne er et brudd på folkeretten.

Argumentet viser hvorfor diskusjonen er akademisk. FNs resolusjoner er internasjonale spilleregler som alle landene har sagt seg enige i. Men det blir en skinnenighet når stormakter som USA, Russland og Kina okkuperer naboland eller går til angrepskrig. Det vi ser er en slutt på den regelstyrte verdensordenen, og det er farlig for små land som Norge.

Eksil-iranere støtter angrepet

Mens Iran har 60 dagers landesorg for å markere likvideringen av Ali Khamenei, applauderer eksil-iranere over hele verden angrepet på regimet. Håpet er at krigføringen skal utløse et regimefall, men USAs forsvarsminister Pete Hegseth sier at «dette er ikke en såkalt regimeskifte-krig».

Trump har ingen andre valg

USA fastholder at målet er å ødelegge Irans atomprogram og evne til å produsere langtrekkende raketter. Krigen føres nå mot et regime der 70 ledere ble likvidert på krigens første dag, og det er høyst uklart hvordan USA har tenkt å avslutte krigen.

Ledende eksiliranere peker på sjahens sønn.

Norge må velge Pahlavi

Kaos eller en ny verdensorden?

Frykten er at Iran blir et nytt Irak, altså et land uten en styringsdyktig sentralmakt. Da snakker vi om en regional stormakt med 90 millioner innbyggere.

Et av kjennetegnene for en stat er monopol på såkalt legitim voldsbruk som politiet og militæret. I Iran er det en makt som ligger hos Revolusjonsgarden, og det er vanskelig å se en ny leder som ikke har kontroll over det voldelige apparatet.

USAs ordbruk tyder på at Pete Hegseth og Donald Trump ønsker seg en løsning à la Venezuela – altså et regime som har kontroll, men som har lært seg å lyde USA. Hvis det lykkes, endrer det verdenskartet. Da vil de to stormaktene i Gulfen – både Saudi-Arabia og Iran – bli mer vestvendte.

Børsen tror på kortvarig krig

De militære ekspertene er i villrede om USA og Israel virkelig vil klare å endre det iranske regimet fra luften. Landets dronebombing av alt og alle viser ikke styrke, men desperasjon. Samtidig skal man ikke undervurdere at prestestyret som nylig drepte opptil 30.000 demonstranter brutalt, også har en viss folkelig støtte.

Oljeprisen er en god indikator på hva finansmarkedene ser for seg. Irans blokade av oljetransporten gjennom Hormuzstredet vil strupe oljeeksporten fra golflandene. På kort sikt har det lite å si, men hvis blokaden blir langvarig, kan det føre til knapphet på olje – og kraftig økte priser.

Akkurat nå koster et fat nordsjøolje 80,5 dollar, og det er cirka 10 prosent høyere enn før krigen. Trond Omdal spår at oljeprisen går i 100 dollar hvis krigen blir langvarig.

Oversatt betyr det at finansmarkedet ikke har tro på at Iran kan stenge oljeeksporten så lenge, og at oljetransporten kommer i gang igjen om noen få dager.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.

© Nettavisen