Geir Stian Ulstein, historiker og forfatter av «De grønne djevlene»

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Idet året 1945 tok til, følte det helnorske kompani 5 i den interallierte styrken seg nær uovervinnelige. De var i 1942 blitt plukket ut blant norske soldater som befant seg i Skottland, deretter sendt på et brutalt herdingskurs. Her knuste de alle rekorder, og ble etterpå offisielt kommandosoldater, det ypperste av elitesoldater i alliert tjeneste.

Som et kjennetegn fikk de bære grønn beret – og de begynte å kalle seg selv for «de grønne djevlene». Da de endelig kom i direkte strid mot den tyske fienden, var det med et mål som måtte oppnås uansett kostnad.

De vestallierte som rykket fram på kontinentet, var tomme for forsyninger, og Antwerpen havn måtte tas i bruk for å redde situasjonen. Den var sperret av de tyske stillingene på den nederlandske øya Walcheren.

Les også: En katastrofe for Norge: – Helt uforståelig

Natt til 1. november 1944 seilte de grønne djevlene og andre kommandosoldater mot Walcheren for å renske øya for fiender. I ildstormen de møtte, ble flere allierte skip senket. Men ikledd grønn beret istedenfor hjelm nådde de norske soldatene land og stormet gjennom granatregnet. De harde kampene fortsatte i over en uke før tyskerne overga seg.

De grønne djevlene ble første og eneste helnorske enhet som kjempet på kontinentet under........

© Nettavisen