Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er lett å ta populære valg, men disse garanterer ikke bærekraften i kommuneøkonomien.

Å søke på ordet budsjettsprekk enten det er hos Google eller i en nyhetsovervåkningstjeneste, er ingen hyggelig lesning denne våren. Dessverre går det langt flere enn 12 på dusinet av artikler som omtaler kommunebudsjetter som sprekker.

Det er ingenting betryggende i nyhetsartikler som skriver at den ene etter den andre kommunen styrer mot budsjettsprekk. Eneste lyspunktet må det være at kommunene jobber med budsjettet gjennom året. I mai ble de ferdig med gjennomgangen av første kvartal, derav også et ekstra høyt antall artikler.

Flest tilfeller er det referert til totaløkonomien i kommunene, men i noen tilfeller er det kommunenes investeringer, som utskifting av vann og avløp, skoleutbygging, storkjøkken og i helse- og omsorgssektoren, for å nevne noen av artiklene vi har lest.

Så hvordan kan det ha seg at så mange kommuner styrer mot underskudd? I noen tilfeller handler det om manglende kostnadskontroll. Altså bruker kommunene mer enn de skal, og så klarer de ikke kompensere overforbruket med økte inntekter. Da må sterk lut til for å få endene til å møtes.

I andre tilfeller er det prosjekter som sprekker, som de ovennevnte. Slikt finnes det mange eksempler på, både kommunalt, regionalt og nasjonalt. Omtrent alle sykehusbygginger siden tusenårsskiftet, store kollektive utbygginger som Follo-tunnelen eller Fornebubanen eller Ryfast.

Det er ikke alltid like lett å holde kontrollert i tømmene når kostnadene begynner å trekke. Valutaendringer kan føre til økte kostnader, det samme........

© Moss Avis