Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På 1980-tallet kunne du ta bussen fra de fleste hjørner av Jeløy — både hverdager, kvelder og helger. Siden den gang har vi sakte, men sikkert sett en nedbygging av tilbudet, bit for bit, år etter for år. Mange trodde at «nytt og bedre busstilbud» i 2019 skulle rette opp noe av dette. I praksis ble resultatet det motsatte: flere områder i Mosseregionen mistet buss helt, mange avganger forsvant, og i dag står vi igjen med et tilbud på Jeløy som knapt kan kalles kollektivtrafikk for en bydel av denne størrelsen.

I 2025 har de fleste områder på Jeløy i realiteten kun buss mellom klokken 06 og 18 på hverdager — og ingen busser på lørdager, søndager eller i høytider. Har du kveldsjobb, eller kommer toget en time for sent hjem på ettermiddagen, ønsker du å besøke familie eller venner på kveldstid, i helgen eller på julaften — og du ikke har bil — da er du overlatt til deg selv. Vi vet hvem dette rammer hardest: eldre, småbarnsfamilier, ungdom og andre uten førerkort eller økonomi til å ha bil, eller småbarnsfamilier og alle som bare ønsker å leve mer miljøvennlig.

Dette er ikke bare et spørsmål om komfort. Det er et spørsmål om likestilling i mobilitet og muligheten til å delta i hverdagslivet. Når bussruter forsvinner, tvinges flere over på bil, og de som ikke kan kjøre bil, blir isolert. Er det dette vi kaller et bærekraftig og inkluderende Moss?

Hvem bestemmer egentlig?

Nå heter det at busstilbudet skal «evalueres». Det er i utgangspunktet positivt — men hvem sitter rundt bordet? Er det noen som faktisk bor ytterst på Jeløy og vet hvordan det er å vente på en buss som ikke kommer? Er det folk som uheldigvis bor utenfor det som fra et år til et annet endte opp ble definert som Jeløyas «hovedlinje»? Er det eldre som er avhengige av bussen........

© Moss Avis