Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva om nitrogenrenseanleggene som bygges i disse dager vil forverre situasjonen i Oslofjorden? En fryktelig tanke, men hastverket rundt nitrogenrensing på Fuglevik kan bli en kostbar feilinvestering, med lav nytteverdi.

En annen som er urolig er Herman Årvik som hadde et godt innlegg i Moss Avis 5. mai. Han stilte en rekke kritiske spørsmål om miljøutfordringene i Oslofjorden vurderes korrekt? Jeg deler hans skepsis – særlig til troen på nitrogenrensing som mirakelkur. Årvik har helt rett i at vi må skille mellom næringsstoffer og giftstoffer. Enkelte gir inntrykk av at det nærmest handler om radioaktivt avfall eller noe i den gata. Vi må huske at nitrogen og fosfor er livsviktige næringsstoffer som er byggesteiner for alt liv i fjorden.

Mange antar at nitrogen er hovedårsaken til miljøproblemene i fjorden, og at løsningen derfor er å rense bort mest mulig. Men erfaringene fra Danmark viser noe annet. Der har myndighetene redusert nitrogenavrenningen til havet med hele 42 % siden 1990. Likevel melder danske miljømyndigheter om stagnasjon eller forverring i flere viktige miljøparametere de siste ti årene. Hvis mindre nitrogen i havet automatisk ga bedre miljø, skulle vi sett forbedringer. Det har de ikke gjort.

Dette er tankevekkende – ikke minst fordi det samme nitrogenfattige havvannet som renner forbi Danmark også strømmer inn i ytre Oslofjord, via Jyllandstrømmen. Har ikke tiltakene hatt ønsket effekt der, er det lite som tilsier at de vil virke her.

Også i Norge får landbruket mye av skylden, men mange av kritikerne synes å vite lite om moderne gårdsdrift. Når politikere og medier kritiserer jordbruket som en viktig kilde til nitrogen, overser de at bøndene i flere tiår har gjort en betydelig innsats for å kutte utslipp. En rekke effektive tiltak er allerede innført.

Oslofjorden viser tegn til alvorlig økologisk ubalanse – og nitrogen er kanskje ikke hovedproblemet. I en rapport fra Havforskningsinstituttet (2018) dokumenteres en betydelig nedgang i nitrogenkonsentrasjonen i Skagerrak siden 1985. Samtidig har mengden planteplankton falt, noe som kan tyde på at vi nå har for lite næring i vannmassene. Planteplankton er essensielle for økosystemet – de utgjør grunnlaget i næringskjeden. Mangel på plankton rammer småfisk som tangkutling, som igjen er viktig føde for torskeyngel. Dette kan forklare hvorfor yngelen ikke overlever første leveår.I tillegg har klimaendringer ført til hyppigere flommer og milde vintre. Dette........

© Moss Avis