Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Over tre år har gått siden Russlands ulovlige og brutale fullskalainvasjon av Ukraina startet. Putins mål har hele tiden vært å styrte den demokratisk valgte regjeringen i Kyiv og gjøre Ukraina til et russisk lydrike.

Men det som skulle være en parademarsj, har blitt en industriell utmattelseskrig mellom Europas to største land målt i areal – med enorme russiske tap.

President Volodymyr Zelenskyjs lederskap og militærstrategi fikk tidlig mye oppmerksomhet når den ukrainske motstandsevnen skulle forklares. Under radaren for mange, men stadig mer anerkjent i forskningen, er derimot betydningen av en omfattende desentraliseringsreform påbegynt i 2014.

Som mange tidligere sovjetrepublikker, var Ukraina i årene etter uavhengigheten i 1991 preget av et svært sentralisert maktapparat. Det var først etter Maidan-opprøret i 2014 at det oppsto et politisk klima for å flytte makt nedover.

Reformen ble innført trinnvis og innebar en storstilt overføring av oppgaver og skatteinntekter til nye, sammenslåtte kommuner.

Før reformen hadde Ukraina over 11.000 kommuner, hvor 92 prosent hadde færre enn 3000 innbyggere. Etter den siste runden med sammenslåinger i 2020, var dette redusert til 1.470 kommuner, hvor de fleste har over 10.000 innbyggere.

Ukrainske kommuner har i dag ansvaret for en stor bredde i offentlige tjenester, inkludert skole, helse, tekniske tjenester og arealplanlegging – ikke ulikt ansvarsområdene til........

© Kommunal Rapport