Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Formuesskatt på minner, eiendomsskatt på røtter.

Hun er 86 år og bor alene i huset hun og ektemannen bygde sammen for over femti år siden. Der vokste barna opp, der pyntet de juletreet hvert år, der ble minnene skapt og fellesskapet holdt i live. Nå er det bare henne igjen. Pensjonen er lav fordi hun valgte å være hjemme med barna da det ikke fantes barnehageplass, og fellesskapet krevde innsats. I dag straffes hun for det valget.

Resultatet av hennes livsvalg er likevel tydelig. Barna hennes har skikket seg godt, de er i arbeid, de har familie, og de tar ansvar i sine egne liv. Hun gjorde det samfunnet ba henne om, og hun gjorde det med kjærlighet og pliktfølelse. Nå er belønningen en skatteregning hun ikke har mulighet til å betale.

Taksten på huset hennes har skutt i været, ikke fordi hun har gjort noe annerledes enn før, men fordi presset i boligmarkedet har økt og fordi det offentlige selv har valgt å retaksere verdiene. Når staten og kommunen setter nye takster, får det dramatiske konsekvenser for mennesker som aldri har tenkt på seg selv som rike. For henne betyr det eiendomsskatt, formuesskatt, tap av bostøtte og tap av trygghet. Hun sitter plutselig med en formue på papiret og en skatteregning hun ikke har råd til. For hva, for retten til å bli boende i sitt eget hjem.

Og det stopper ikke der. Strømregningene har økt, gebyrene for vann og avløp stiger fordi Norge skal etterleve nye EU-krav, og både staten og kommunene blir stadig mer kreative og ambisiøse i jakten på nye inntekter. Det kommer nye avgifter,........

© Haugesunds Avis