menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

USAs stormaktsrolle har kostet

10 0
15.07.2025

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Make America «greatest again» (2).

USAs ambisjon om å være verdens eneste (?) supermakt har kostet, og har forårsaket en stor del av USAs økonomiske problemer. FaktoData (google) publiserte 26.6.25 en oversikt over amerikanske baser i verden. USA har 750 militærbaser i over 80 land. 190.000 amerikanske soldater er stasjonert på alle kontinenter. De årlige kostnadene beløper seg årlig til mer enn 70 milliarder dollar. Se oversikten på FaktoData (google US military bases outside America link FaktoData). Norge er på listen i Europa.

Det kan derfor være grunn til å se nærmere på USAs innblanding i konflikter siden 1945.

Knut Birkeland

Marshall-hjelpen til Europa.

I rettferdighetens navn så må vi ikke glemme USAs store økonomiske bidrag til å bygge opp igjen Europa etter 2. verdenskrig.

USAs «motvilje» mot sosialisme/kommunisme.

USAs involvering i andre lands indre anliggender og politiske valg har vært en viktig drivkraft i USAs stormaktsrolle. Dette bakteppet er viktig for å forstå USAs omfattende innblanding i andre lands indre anliggender de siste 75 årene.

Den fremste eksponenten for denne linjen var Joseph McCarthy. Han var senator for Wisconsin i perioden 1947 til 1957. Begrepet «McCarthyisme» illustrerer hans metoder for å bekjempe alle tilløp til sympatier for sosialistiske ideer. Han drev heksejakt på politiske motstandere med offentlige anklager og ideologisk forfølgelse uten bevis. Flere amerikanske kommunistsympatisører mistet jobben. Atombombens far Robert Oppenheimer og den populære sangeren Harry Belafonte fikk utreiseforbud. Charlie Chaplin valgte å forlate USA.

Denne «doktrinen» har i stor grad vært førende også etter McCarthy-perioden.

Innblanding i Latin Amerika

USAs innblanding i indre anliggender i land i Latin Amerika er veldokumentert. La oss se på to land som peker seg ut. Chile og Cuba. I 1970 ble sosialisten Salvador Allende valgt til president i Chile. Valgt med knappest mulig margin, og det måtte besluttes i Kongressen at Allende skulle utnevnes.

Allende gjennomførte omfattende reformer med nasjonalisering av bedrifter, omfordeling av rikdom osv. Ikke uten protester fra høyresiden. Allende var president fram til 11. september 1973 da han ble styrtet, og omkom under uklare omstendigheter i et blodig statskupp støttet av USA, der demokratiet ble knust av en militærjunta anført av generalen Augusto Pinochet.

I 1999 besluttet den amerikanske administrasjonen under president Bill Clinton at tusenvis av hemmelige dokumenter om USAs rolle i Chile skulle offentliggjøres. Disse inneholder detaljerte opplysninger om USAs innblanding i chilensk politikk.

Cubas historie og opplevelser er tilsvarende.

Den cubanske revolusjonen var et væpnet opprør som avsatte diktatoren Fulgencio Batista på Cuba den 1. januar 1959. Opprøret ble gjennomført av «26. juli-bevegelsen» ledet av Fidel Castro og den argentinske legen Che Guevara. Fidel Castro tok makten gjennom en væpnet revolusjon og omgjorde landet til en kommunistisk ettpartistat. Dette førte til konflikt med USA, som blant annet støttet et mislykket kuppforsøk (Grisebukta) i 1961.

Sovjetunionens utplassering av........

© Haugesunds Avis