Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forbindelse med at vi nærmer oss et nytt stortingsvalg er det for en tid siden blitt tatt til orde for å starte arbeid med å slanke «det offentlige». Pengebruken for å drifte samfunnet vårt er blitt så stor at det i seg selv truer velferden.

Den 30.4 i år sa Jens Stoltenberg til avisen Nationen: «Vi må lete etter store reformer». Ja, kanskje vi kunne begynne å se nærmere på Fylkeskommunen, Jens? ---

Fylkeskommunen som eget forvaltningsnivå ble opprettet i 1976, da det ble innført direkte valg til fylkestinget. Det ble etablert som eget folkevalgt nivå og i starten var ansvaret Videregående opplæring, Tannhelse, Samferdsel og Fylkessykehusene. Etter fylkeskommunen ble etablert, har den opplevd flere reformer helt frem til i dag.

I 80- og 90-årene ble det lagt til oppgaver innen miljø, kultur og næring. I 2002 kom Sykehusreformen, og gjennom denne reformen ble sykehusansvaret flyttet fra fylkene til Staten. Ved Forvaltningsreformen i 2010 ble mange veier som var tidligere eid/forvaltet av Staten (Statens Vegvesen) overført til Fylkeskommunene som ny veieier, og flere Statlige oppgaver ble overført til fylkene, herunder flere oppgaver innenfor Kulturminnevern, Landbruk og Næring. Regionreformen av 2020 skulle styrke fylkeskommunen som regionale utviklingsaktør.

Og hva er fylkeskommunenes oppgaver i dag?

- Videregående opplæring

- Tannhelse

- Fylkesveier og kollektivtransport

- Kultur og kulturminnevern

- Regional planlegging og næringsutvikling

- Miljø og klima (regionalt nivå)

Spørsmålet vi må kunne stille oss er: Ga innføringen av Fylkeskommunen som et nytt tredje forvaltningsnivå mellom staten og kommunene i 1976 en merverdi for effektiv og demokratisk forvaltning i vårt land? Og kunne kommunene eller staten gjøre det som fylkeskommunen gjør i dag?

- Videregående opplæring. De offentlige videregående skolene ligger i dag i kommuner, og det burde ikke være problematisk å innlemme disse i den kommunale skolestrukturen der det er videregående skol(er), ettersom kommunene allerede har en fungerende skoleadministrasjon. Her ville en lettere kunne følge hver elev helt fra barnehagen til en har gjennomført videregående opplæring.

- Tannhelse. Bør lett kunne legges under Kommunehelsetjenesten, og ses sammen med andre helserelaterte spørsmål.

- Fylkesveier og kollektivtransport. Fylkesveiene bør overføres til Staten v/Statens Vegvesen. Veier i boligfelt bør ivaretas av kommunen som i dag. Kollektivtransport kan Forvaltes av Statens Vegvesen, herunder også drift av alle ferger i landet, og se på disse sambandene som en del av vegen de betjener.

- Kultur og kulturminnevern. Dette utføres i dag også av kommunene og bør være et ansvar for kommunen innenfor sin respektive kommune, og det anses ikke for å være behov for en regional enhet på dette området. Ved kulturminner som griper over to eller flere kommuner, kan dette organiseres på interkommunal basis.

- Regional planlegging og næringsutvikling. Kommunen har et selvstendig ansvar for utarbeide og vedta sine kommuneplaner, og den enkelte kommune er planmyndighet. Ved overlapping mot andre kommuner er det et nært samarbeid mellom disse kommunene allerede i dag, og det er derfor ingen grunn til å opprettholde fylkeskommunen som regional planmyndighet, noe som sjelden fremmer demokratiske handlemåter, snarere tvert imot.

- Miljø og Klima. Dette er fra før også et ansvar for........

© Haugesunds Avis