Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frank Allan Bruvik påstår at innlegget mitt i HA 22. juli om formuesskatten er spekket med «ulogiske resonnementer». Etter min vurdering bygger flere av motargumentene hans på misforståelser og mangler dokumentasjon.

Bruvik hevder at formuesskatten tvinger eiere til å ta ut utbytte og dermed svekker bedrifters investeringskraft. Men tallene viser noe annet: Norske eiere tar jevnt over ut langt mer kapital enn det som trengs til formuesskatt. Ifølge en Menon-rapport innrømmer NHO at over 70 prosent av eierne ikke tok ut utbytte i det hele tatt i de undersøkte årene. Bruviks påstand om et generelt press på bedriftene faller dermed. At noen eiere i enkelte år må hente ut midler til skatt, er ikke dokumentasjon på et strukturelt problem. Som NHH-forskere har vist, finnes det ingen tegn til kapitaltørke i Norge – tvert imot er det rikelig med privat kapital til gode prosjekter.

Bruvik hevder at gjennomsnittstallene skjuler «mange tilfeller» der formuesskatten presser eiere til uheldige valg. Hvilke tilfeller? Kan han vise til konkrete selskaper som måtte selge, si opp folk eller droppe lønnsomme investeringer ene og alene på grunn av formuesskatten? En gjennomgang av samtlige bedrifts­historier som nettverket Norskeid.no har trukket frem, viser ingen slike eksempler. I alle historiene finnes andre forklaringer – svak lønnsomhet, generasjonsskifte eller valg av privat forbruk – som forklarer kapitaluttaket bedre enn skatten.

Bruvik hevder at formuesskatten gir utlendinger et fortrinn ved oppkjøp og svekker norske eiere ved eierskifte. Formuesskatten følger personen, ikke selskapet. Den norske eieren betaler like mye skatt etter et salg – ofte mer, fordi rabatten på unoterte aksjer faller bort. Heller ikke forskningen støtter at utlendinger overbyr på grunn av skatten. Profesjonelle investorer, norske som utenlandske, verdsetter selskaper ut fra forventet avkastning og risiko, ikke skatteregimet til tidligere eiere. Formuesskatten påvirker hvor mye kapital eieren sitter igjen med etterpå, ikke hvilke investeringer som er lønnsomme. NHOs egen sjeføkonom Øystein Dørum erkjenner at det ikke finnes data som støtter påstanden om at formuesskatten driver eierskap ut av landet.

Bruvik avfeier min beskrivelse av formuesskatten som «nøytral ved eierskifte» som teoretisk, men det er hans argumenter som ikke stemmer med tilgjengelig empiri. Forskning viser at familiebedrifter som selges, gjør det oftest av........

© Haugesunds Avis