Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hein Berdinesens innlegg om formuesskatten preges av flere ulogiske resonnementer og presenterer et skjevt bilde av virkeligheten. Her er noen av de mest sentrale feilslutningene:

1. Underdriver betydningen av kapitaluttak

Berdinesen hevder at det er tatt ut langt mer kapital enn formuesskatten krever, og at skatten derfor ikke truer investeringer. Dette ignorerer at mange bedriftseiere tvinges til å ta ut utbytte for å betale privat formuesskatt – selv i år med begrenset overskudd eller ved behov for å reinvestere. At det samlet er tatt ut «mer kapital» sier ingenting om individnivået, hvor noen enkeltbedrifter og eiere faktisk presses unødvendig hardt.

Det at et gjennomsnittstall for hele næringslivet er høyt, betyr ikke at det ikke finnes mange tilfeller hvor formuesskatten presser selskaper til uheldige valg. Særlig for bedrifter med lav fortjeneste eller kapitalbinding kan denne beskatningen være kritisk.

2. Feil om nøytral virkning på eierskifter

Berdinesen hevder at formuesskatten er «nøytral» ved eierskifte fordi «skatten følger eieren, ikke selskapet».

Dette er i beste fall en teoretisk påstand, og den overser hvordan markedet faktisk fungerer i praksis: Norske eiere må hvert år ta penger ut av bedriften for å betale en privat skatt, mens utenlandske eiere slipper denne ekstra belastningen. Dermed får norske eiere en direkte kontantbelastning, noe som svekker deres betalingsevne og -vilje i konkurranse med internasjonale aktører.

Erfaringer fra norske familiebedrifter viser at dette ofte kan være avgjørende i budrunder mot utenlandske oppkjøpere.

3. Rabatt på unoterte aksjer er misvisende argument

Rabattordningen på unoterte aksjer anføres som et tungtveiende motargument. Men rabatten utgjør kun en mindre reduksjon i formuesskattegrunnlaget, og påvirker ikke kjernen i at eierne må betale en privat skatt med selskapets penger.

Utbyttebeskatningen kommer i tillegg og forsterker belastningen, noe som spesielt rammer langsiktige norske eiere. Flere økonomiske rapporter (bl.a. Menon Economics 2023) påviser at slike rabatter ikke veier opp for den samlede private beskatningen.

4. Feilaktig om internasjonale skatteforhold

Utenlandske eiere møter ikke nødvendigvis tilsvarende kapitalskatter i hjemlandet. Mange land har lavere eller ingen formuesskatt, og i flere land er beskatningen av kapitalgevinster eller investeringer gunstigere utformet.

En rekke eksempler viser at utenlandske oppkjøpsfond og konsern ofte kan by høyere på norske selskaper fordi de slipper den norske eierbeskatningen. Dette gir dem et konkurransefortrinn sammenlignet med norske eiere, og det svekker langsiktig norsk eierskap. Særlig........

© Haugesunds Avis